Harald Turner
Harald Turner (født 8. oktober 1891 i Leun i Tyskland, død 1947 i Beograd i Jugoslavia) var en tysk nazist, SS-general, jurist og statsråd. Under andre verdenskrig var han stabssjef for den tyske militære administrasjon i det okkuperte Jugoslavia. Han deltok også i første verdenskrig.
| Harald Turner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. okt. 1891[1] Leun (Det tyske keiserrike, Regierungsbezirk Koblenz, Provinsen Rhinland, Kongeriket Preussen) | ||
| Død | 9. mars 1947[1] (55 år) Beograd | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[2] | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel[2] | ||
Turner ble etter andre verdenskrig dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser.
Biografi rediger
Bakgrunn rediger
Harald Turner var sønn av en Oberleutnant. Han tok gymnaset ved Kronberger Hof i Mainz. Fra 1908 til 1920 gjorde han krigstjeneste i den tyske hæren som infanterioffiser. Han ble dekorert etter å ha blitt alvorlig såret under første verdenskrig.
I 1916 giftet han seg med Heidi Bechtel. Et år senere fikk de datteren Irmingard og i 1918 sønnen Harald.
Etter krigen ble han med i frikorpset «Wesel» (1919-1920). I 1920-årene tok han doktorgraden i jus og ble ansatt i det prøyssiske finansdepartementet.[3]
I 1930 ble Turner medlem av NSDAP og i 1932 ble han tatt opp i SS.[4]
Karriere i det tredje rike rediger
Fra 1933 til 1936 var Turner regjeringspresident i Koblenz. I 1934 ble han tjenestemann innen SD-Hauptamt, som senere ble innlemmet i Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Nazitysklands sikkerhetsministerium.
Etter Tysklands felttog mot Polen i september 1939 var han engasjert innen Generalguvernementets forvaltning. Året derpå beseiret Tyskland Frankrike og Turner ble da sjef for den tyske militærforvaltningen i Paris.[3]
Jødeforfølgelsene og andre forbrytelser i Serbia rediger
I september 1941 ble Turner forfremmet til Gruppenführer (tilsvarende generalløytnant) og utnevnt til stabssjef for den tyske militærforvaltningen i Serbia, Gebiet des Militärbefehlshabers in Serbien, som, foruten Serbia, også bestod av Kosovos nordre del samt Banat. Innen kort ble det etter hans anvisninger innledet massedrap av jøder og sigøynere. I en ordre av oktober 1941 skrev Turner at jøder og sigøynere utgjorde en sikkerhetsrisiko i området. Videre hevdet han at det er jødene som hadde frembragt krigen og at de derfor måtte tilintetgjøres.[3]
Den 2. oktober 1941 drepte jugoslaviske partisaner 21 soldater fra en tysk kommunikasjonsenhet i Topola. Den militære kommanderende Franz Böhme beordret da Turner å la avrette 100 fanger for hver drepte tysker. Turner valgte ut 2 100 jøder og kommunister fra konsentrasjonsleirene i Šabac og Beograd.[5] Böhme og Turner var også ansvarlige for massakrene i Kraljevo og Kragujevac samme måned, da tusentalls jøder ble skutt.[6]
I mars 1942 levete Reichssicherheitshauptamt en gassvogn etter ønske fra Turner eller Emanuel Schäfer, sjef for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD) i Beograd. I løpet av ca to måneder gasset SS ihjel omkring 8 000 jødiske kvinner og barn fra konsentrasjonsleiren Sajmište i denne gassvognen.[7][8] Den 29. august 1942 rapporterte Turner i en tale til den nytiltrådte øverstkommanderende for Balkan, Alexander Löhr:
Serbia er det eneste land der jøde- og sigøynerspørsmålet er blitt løst.[3][9]
Etter Balkan-tiden rediger
I begynnelsen av 1944 ble Turner stedfortredende sjef for SS-Rasse- und Siedlungshauptamt, ministeriet for rase og kolonisasjon. Dette embedet skulle beskjeftige seg med den tyske germaniseringspolitikk, særlig i Polen og i Sovjetunionen. Etter å i heftige ordelag ha kritisert SS-skolen i Bad Tölz, ble han avskjediget og kommandert til fronten.
I andre verdenskrigs sluttfase ble Turner arrestert av britiske styrker og deretter utlevert til Jugoslavia, der han ble dømt til døden for krigsforbrytelser og ble henrettet ved hengning.[3]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Klee 2007, s. 633
- ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. Fischer Taschenbuch Verlag, Zweite aktualisierte Auflage, Frankfurt am Main 2005, ISBN 978-3-596-16048-8, d. 633.
- ^ Browning & Matthäus 2004, s. 338–339
- ^ Browning & Matthäus 2004, s. 343–344
- ^ Friedländer 2011, s. 400
- ^ Browning & Matthäus 2004, s. 423
- ^ Mazower 2009, s. 223 Serbien einziges Land, in dem Judenfrage und Zigeunerfrage gelöst.
Litteratur rediger
- The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939 - March 1942 (engelsk). London: Heinemann. 2004. ISBN 0-434-01227-0.
- Tredje riket och judarna: del 2, Utrotningens år, 1939–1945. Stockholm: Natur & Kultur. 2011. ISBN 978-91-27-11722-8.
- Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8.
- ”Serbien ist judenfrei”: militärische Besatzungspolitik und Judenvernichtung in Serbien 1941/42 (tyska). München: Oldenbourg. 1995. ISBN 3-486-56137-5.
- Hitlers Imperium: Europa unter der Herrschaft des Nationalsozialismus (tyska). München: C.H. Beck. 2009. ISBN 978-3-406-59271-3.
- War and Revolution in Yugoslavia, 1941–1945: Occupation and Collaboration (engelsk). Stanford, California: Stanford University Press. 2001. ISBN 0-8047-3615-4.