Åpne hovedmenyen
Harald Turner
Født8. oktober 1891
Leun
Død9. mars 1947 (55 år)
Beograd
Beskjeftigelse Jurist
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Schutzstaffel

Harald Turner (født 8. oktober 1891 i Leun an der Lahn i Tyskland, død 1947 i Beograd i Jugoslavia var en tysk jurist, preussisk statsråd og Gruppenführer i SS. Under andre verdenskrig var han stabssjef for den tyske militære administrasjon i det okkuperte Serbia.

Innhold

BiografiRediger

BakgrunnRediger

Harald Turner var sønn av en Oberleutnant. Han tok gymnaset ved Kronberger Hof i Mainz. Fra 1908 til 1920 gjorde han krigstjeneste i den tyske hæren som infanterioffiser. Han ble dekorert etter å ha blitt alvorlig såret under første verdenskrig.

I 1916 giftet han seg med Heidi Bechtel. Et år senere fikk de datteren Irmingard og i 1918 sønnen Harald.

Etter krigen ble han med i frikorpset «Wesel» (1919-1920).

I 1920-årene tok han doktorgraden i jus og ble ansatt i det preussiske finansministeriet.[1]

I 1930 ble Turner medlem av NSDAP, i 1932 også medlem av SS.[2]

Karriere i det tredje rikeRediger

Fra 1933 til 1936 var Turner regjeruigspresident i Koblenz. I 1934 ble han tjenestemann innen SD-Hauptamt, som senere ble innlemmet i Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Nazitysklands sikkerhetsministerium.

Etter Tysklands felttog mot Polen i september 1939 var han engasjert innen Generalguvernementets forvaltning. Året derpå beseiret Tyskland Frankrike og Turner ble da sjef for den tyske militærforvaltningen i Paris.[1]

Jødeforfølgelsene og andre forbrytelser i SerbiaRediger

 
Embedsområde for den tyske militærbefalingsmann i Serbia 1941–1944.

I september 1941 ble Turner forfremmet til Gruppenführer (tilsvarende generalløytnant) og utnevnt til stabssjef for den tyske militærforvaltningen i Serbia, Gebiet des Militärbefehlshabers in Serbien, som, foruten Serbia, også bestod av Kosovos nordre del samt Banat. Innen kort ble det etter hans anvisninger innledet massedrap av jøder og sigøynere. I en ordre av oktober 1941 skrev Turner at jøder og sigøynere utgjorde en sikkerhetsrisiko i området. Videre hevdet han at det er jødene som hadde frembragt krigen og at de derfor måtte tilintetgjøres.[1]

Den 2. oktober 1941 drepte jugoslaviske partisaner 21 soldater fra en tysk kommunikasjonsenhet i Topola. Den militære kommanderende Franz Böhme beordret da Turner å la avrette 100 fanger for hver drepte tysker. Turner valgte ut 2 100 jøder og kommunister fra konsentrasjonsleirene i Šabac og Beograd.[3] Böhme og Turner var også ansvarlige for massakrene i Kraljevo og Kragujevac samme månad, da tusentalls jøder ble skutt.[4]

I mars 1942 levete Reichssicherheitshauptamt en gassvogn etter ønske fra Turner eller Emanuel Schäfer, sjef for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD) i Beograd. I løpet av ca to måneder gasset SS ihjel omkring 8 000 jødiske kvinner og barn fra konsentrasjonsleiren Sajmište i denne gassvognen.[5][6] Den 29. august 1942 rapporterte Turner i en tale til den nytiltrådte øverstkommanderende for Balkan, Alexander Löhr:

 Serbia er det eneste land der jøde- og sigøynerspørsmålet er blitt løst.[1][7] 

Etter BalkantidenRediger

I begynnelsen av 1944 ble Turner stedfortredende sjef for SS-Rasse- und Siedlungshauptamt, ministeriet for rase og kolonisasjon. Dette embedet skulle beskjeftige seg med den tyske germaniseringspolitikk, særlig i Polen og i Sovjetunionen. Etter å i heftige ordelag ha kritisert SS-skolen i Bad Tölz, ble han avskjediget og kommandert til fronten.

I andre verdenskrigs sluttfase ble Turner arrestert av britiske styrker og deretter utlevert til Jugoslavia, der han ble dømt til døden for krigsforbrytelser og ble henrettet ved hengning.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Klee 2007, s. 633
  2. ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. Fischer Taschenbuch Verlag, Zweite aktualisierte Auflage, Frankfurt am Main 2005, ISBN 978-3-596-16048-8, d. 633.
  3. ^ Browning & Matthäus 2004, s. 338–339
  4. ^ Browning & Matthäus 2004, s. 343–344
  5. ^ Friedländer 2011, s. 400
  6. ^ Browning & Matthäus 2004, s. 423
  7. ^ Mazower 2009, s. 223 Serbien einziges Land, in dem Judenfrage und Zigeunerfrage gelöst.

LitteraturRediger

  • The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939 - March 1942 (engelsk). London: Heinemann. 2004. ISBN 0-434-01227-0. 
  • Tredje riket och judarna: del 2, Utrotningens år, 1939–1945. Stockholm: Natur & Kultur. 2011. ISBN 978-91-27-11722-8. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • ”Serbien ist judenfrei”: militärische Besatzungspolitik und Judenvernichtung in Serbien 1941/42 (tyska). München: Oldenbourg. 1995. ISBN 3-486-56137-5. 
  • Hitlers Imperium: Europa unter der Herrschaft des Nationalsozialismus (tyska). München: C.H. Beck. 2009. ISBN 978-3-406-59271-3. 
  • War and Revolution in Yugoslavia, 1941–1945: Occupation and Collaboration (engelsk). Stanford, California: Stanford University Press. 2001. ISBN 0-8047-3615-4.