Hans Mollø-Christensen

norsk arkitekt

Hans Toralv Mollø-Christensen (født 14. juli 1912, død 18. desember 1971) var en norsk arkitekt. Han var sønn av Aksel Christian Mollø-Christensen og Benny Næss Strand.[2], og han ble gift med Abel Marie Schwartz Ottesen (1911-1955) i 1939. Gift med Erna Havig (f. 1911) i 1955.

Hans Mollø-Christensen
Født14. juli 1912[1]Rediger på Wikidata
Død18. des. 1971[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Gravlagt HaslumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Barn Kristine Mollø-ChristensenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Han hadde utdanning fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og studerte ved Bauhaus i Berlin i 1933[3] og var en av tre norske elever på arkitektur- og designskolen. Som assistent praktiserte han hos ulike arkitekter i perioden 1933-45, blant annet under arkitekt Arne Korsmo, hos Korsmo & Knutsen og arkitektene Nils Holter og Ole Øvergaard. I 1935 tegnet han «Villa Benjamin» (Slemdalsveien 33a), Hus for herr H. Heyerdahl (Slemdalsveien 33c) som assistent for Korsmo.

I 1946 etablerte han eget kontor sammen med arkitekt Odd Gengenbach.[2] De arbeidet hovedsakelig med boliger oppført i tre. Mollø-Christensen mottok flere arktekturpriser, alene og i samarbeid med Gengenbach.

I 1946 vant Mollø-Christensen og Odd Gengenbach konkurransen om utbyggingsplan for Eiksmarka. Frem til slutten av 1950-årene ble Eiksmarka-området bygget ut, og ble den første drabantbyen utenfor Oslo.[4] På området ble oppført ene- og tomannsboliger, rekkehus og blokker for ca 6000 personer. Tanken var at stedet skulle fungere som en selvstendig enhet, med kjøpesenter, skole, kirke og grøntområder. Hans Mollø-Christensen flyttet selv til et av husene han tegnet i Eiksmarka. Sammen med Gengenbach tegnet han også Dieselgården for Norsk Scania Vabis, Drammensveien 159. Han var formann i Norsk Byplanforbund i perioden 1949–1950. Mollø- Christensen mottok Erik Glosimodts legat for arkitekter for 1950.[2] Gengenbach og Mollø-Christensen skilte lag på slutten av 1950-årene, og Mollø-Christensen startet eget kontor. Han var medlem av Trygve Lies produktivitetskomité, 1951,[5] og var med på en lengre studiereise til USA. På bakgrunn av studiereisen ble det høsten 1954 oppført tretten eneboliger og ett rekkehus med seks leiligheter i Niels Leuchs vei og Bekkegrenda på Eiksmarka.[6] I alle husene ble det brukt ulik fundamentering, for å finne ut av hva som fungerte i norsk klima.

Fra midten av 1965 og utover var Mollø-Christensen arkitekt bak en rekke generalplaner i flere kommuner i Norge. Han var med på å utarbeide den første generalplanen som ble godkjent i Norge, Generalplan for Lier.[7]

I 1962 stod SteinerskolenHovseter ferdig. Den er tegnet av Mollø-Christensen.[8]

På Heer utenfor Drøbak tegnet han et større boligfelt med 120 rekkehus, Heer-feltet, i 1965-67,[9] og leiligheter med bilbås på Jongskollen i Sandvika. Også Stokka-feltet i Stavanger ble tegnet av Mollø-Christensen i denne perioden. I Kristiansand stod han bak noen av de første norske H-formede høyblokkene med sentralfyr og heis. Tre slike blokker ble oppført i Suldalsveien og Gamle Mandalsvei i Suldalen.[10] På Lund i Kristiansand stod han også for utformingen av stjerneblokkene, eksperimentelle ti etasjes høyhus med en rekke tekniske løsninger som var uvanlige for tiden.[2] Mollø-Christensen var spesielt opptatt av den praktiske oppføringen av byggene, og benyttet blant annet aluminiumplaterfasadene.

Skarpsno i Oslo er boligkomplekset Fredrik Stangs gate 6-8-10-12, oppført 1972,[11] et av hans sist oppførte boligprosjekter.

ReferanserRediger

  1. ^ a b www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Juul Møller, Tryggve (1955). «Studentene fra 1930 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955». s. 250. Besøkt 21.05.2015. 
  3. ^ Bauhaus-Archiv Berlin, document collection Hans Mollø-Christensen, folder 1.
  4. ^ «Utbyggingsplan for Eiksmarka». Bærum kommune. juni 2011. Arkivert fra originalen 8. juli 2014. Besøkt 23. oktober 2014. 
  5. ^ Skeie, Jon 1959- (1998). Bolig for folk flest: Selvaagbygg 1920-1998. Oslo: Tano Aschehoug. ISBN 8251837375. 
  6. ^ Harald Hille (1956). «Eksperimenthus i Eiksmarka». Bonytt (7): 138–140 – via www.bokhylla.no. 
  7. ^ Mollø-Christensen, Hans (1967). Forslag til generalplan for Lier. [S.l.]: [s.n.] 
  8. ^ Arbeiderbladet 27.03.1962. Norge, Oslo: A-pressen. 1962. s. 6. 
  9. ^ Aftenposten 7. april 1964. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 7. april 1964. s. 4. 
  10. ^ Kulås, Kari (22. mai 2014). «Fann eit nytt kunstkapittel i norsk historie». Klassekampen. s. 26-27. 
  11. ^ Heiberg, Kirsten; Nusslé, Hans (1. januar 1998). Skarpsno: fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel.