Ole Øvergaard

norsk arkitekt

Ole Bernhard Øvergaard (født 29.november 1893, død 30. juni 1972) var en norsk arkitekt. Han er særlig kjent som sykehusarkitekt og ikke minst for å ha tegnet Radiumhospitalet.

Ole Øvergaard
Ole Bernhard Øvergaard c1935 Unknown OMU OB.F06550c.jpg
Født29. nov. 1893[1][2][3]Rediger på Wikidata
Glemmen[4]Rediger på Wikidata
Død30. juni 1972[2][3]Rediger på Wikidata (78 år)
BærumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt, frimerkekunstnerRediger på Wikidata
Utdannet ved Norges tekniske høgskoleRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

otel Continental, Oslo. Øvergaard står bak delen til høyre.
Aluvegen 42, Hamar, i dag Montessori-skole.
Drammensveien 88E, i dag Irans ambassade.
Øvergaard planla restaureringen av gamlekirken i sitt hjemlige Glemmen i Fredrikstad.

Utdannelse og virkeRediger

Etter artium studerte Øvergaard ved bygningsingeniørlinjen på NTH i 1912–13 og arkitektlinjen fra 1913. Han ble uteksaminert i 1916. Fra 1920-årene av mottok han en rekke reisestipender og dro på studiereiser til Sverige, Danmark, Frankrike, England og Italia.

Øvergaard arbeidet som assistent hos Magnus Poulsson i Kristiania i 1916–17 og hos Olaf Nordhagen i Trondheim i 1917. I 1918–22 var han leder for Union Co.s arkitektkontor, og fra 1922 hadde han egen praksis i Kristiania, de to første årene sammen med Lars Backer. Han underviste for NAL fra 1945.

Tidlig på 1920-tallet tegnet Øvergaard arbeiderboliger, deriblant Egnehjem ved Skotfoss Bruk. Disse var små trehus, mens andre var rekkehus i mur. Det store gjennombruddet kom med seieren i arkitektkonkurransen om Radiumhospitalet i 1927. Det opprinnelige anlegget hadde karakteristiske valmtak og var radikalt forskjellig fra dagens sykehus, som er et resultat av mange utvidelser. En klausul krevde at man tok hensyn til den omkringliggende villabebyggelsen. Øvergaards posisjon ble befestet i 1931 da han vant konkurransen om Kristiansand kommunale sykehus. Øvergaard spesialiserte seg på sykehus og ble toneangivende innenfor denne sjangeren i flere tiår. Han tegnet også boligkomplekser.

Øvergaard var i sitt virke opptatt av kulturminnevernet. Han hadde oppmålingsoppdrag i Gamlebyen i Fredrikstad for Fortidsminneforeningen og arbeidet med kirkerestaureringer. Ikke minst var han interessert i stavkirkene og samarbeidet med Anders Bugge ved undersøkelser av stavkirker på 1930-tallet.

Stilmessig beveget Øvergaard seg fra nyklassisisme mot funksjonalisme. Han hadde også en rekke tillitsverv i tilknytning til sin arkitektvirksomhet.

Verker i utvalgRediger

Sykehus:

  • Radiumhospitalet, Oslo (konkurranse 1927, oppført 1932, utvidet 1958)
  • Kristiansand kommunale sykehus (konkurranse 1931, oppført 1934)
  • Røde Kors klinikk, Kronborgvn. 23, Hamar (1935)
  • Vestfold fylkessykehus, Tønsberg (konkurranse 1935, oppført 1941)
  • Sarpsborg sykehus (1937–40)
  • Namdal sykehus (1939–41)
  • Innherred sykehus (1939–41)
  • Halden sykehus (1947–52)[5]
  • Akershus fylkessykehus, Lørenskog (konkurranse 1948,. oppført 1960)
  • Norsk Hydros institutt for kreftforskning samt søsterhjem og legebolig, Oslo (1954, sammen med Knut P. Motzfeldt; siden integrert i Radiumhospitalet)
  • Østfold fylkessykehus, Fredrikstad (1956)

Andre byggverk:

Kirkerestaureringer:

ReferanserRediger

  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00323353[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Ole_Øvergaard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 9428d3ab-a4d3-4e5f-85d9-57f4a7b85893, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Klassifisert som kulturminne hos Riksantikvaren Arkivert 20. februar 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ Ifølge Bruun (2008), mens Norsk kunstnerleksikon opererer med nr. 11. Sidefløy endret i 1969 med Øvergaard som arkitekt. Ombygget til tomannsbolig i 1988 med Asbjørn Stein som arkitekt (Bruun).
  7. ^ Se også Husbankens boligbase Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine..
  8. ^ Jac. Kinge (1932). «Jevnaker prestegård». Hadeland: Bygdenes historie 1. Hadelands bygdebokkomité. s. 297. 

LitteraturRediger