Hans Ferdinand Mayer

tysk fysiker og matematiker

Hans Ferdinand Mayer (født 23. oktober 1895 i Pforzheim, død 18. oktober 1980 i München) var en tysk fysiker og elektrotekniker.

Hans Ferdinand Mayer
Født23. okt. 1895Rediger på Wikidata
PforzheimRediger på Wikidata
Død18. okt. 1980Rediger på Wikidata (84 år)
MünchenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, fysiker, universitetslærerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i HeidelbergRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser Æresdoktor ved Stuttgarts universitetRediger på Wikidata

Han er kanskje mest kjent som forfatteren av Oslorapporten som avslørte tyske tekniske hemmeligheter overfor de allierte ved begynnelsen av andre verdenskrig.

Studier og karriereRediger

Mayer studerte matematikk, fysikk og astronomi ved høyskolene i Karlsruhe og Heidelberg. I 1920 promoverte han med arbeidet Über das Verhalten von Molekülen gegenüber freien langsamen Elektronen («Om innvirkningen på molekyler av frie, langsomme elektroner»). Hans veileder var Nobelprisvinneren Philipp Lenard. I 1922 ble han ansatt i Berlin-firmaet Siemens & Halske AG.

I 1926 startet han et samarbeid med Karl Küpfmüller. De to vitenskapsmennene forsket på mulighetene for støyfri overføring av informasjon i kabelforbindelser over store avstander. I 1936 overtok Mayer ledelsen av forskningsavdelingen i Siemens & Halske. I 1943 ble han av politiske grunner (lytting til «fiendtlig radio» og kritikk av nazi-regimet) dømt til fangenskap i konsentrasjonsleir, hvor han ble værende til krigens slutt.

I 1946 dro Mayer til USA, hvor han ble i 4 år. Der bedrev han forskning for det amerikanske luftforsvaret (US Air Force) i Dayton, Ohio, og underviste ved Cornell University i Ithaca i staten New York, som professor i kommunikasjonsteknologi. I 1950 dro han tilbake til Tyskland. Der hadde han ledelsen av forskningsavdelingen for kommunikasjonsteknologi ved Siemens & Halske AG i München fram til 1962.

OslorapportenRediger

Mayer var opphavsmannen til Oslorapporten, en rapport om den militære forskningen i Det tredje rike, som i 1939 ble overlevert til det britiske konsulatet i Oslo og som han undertegnet med «en tysk vitenskapsmann, som er vennlig innstilt overfor dere». Først i 1977 avslørte han for sin egen familie at han hadde skrevet Oslorapporten. I samsvar med hans eget ønske ble dette først offentliggjort etter hans egen og hans kones død.