Hans Christensen Sthen
Hans Christensen Sthen (født 25. november 1544 i Roskilde, død 1610 i Malmø), var en dansk prest og salmedikter.
| Hans Christensen Sthen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. des. 1544 Roskilde | ||
| Død | 1610[1][2][3][4] Malmö | ||
| Beskjeftigelse | Prest, salmedikter | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Sankt Petri kirke | ||
Oppvekst og utdanning
redigerHans Christensen Sthen mistet foreldrene tidlig. Han vokste opp i Roskilde, en by hvor den katolske tro levde videre lenge etter reformasjonen. Man vet ikke så mye om hans oppvekst og skolegang, men han har sannsynligvis studert i København.
Rektor og prest i Helsingør
rediger
I 1565 ble Sthen ansatt som rektor for latinskolen i Helsingør, men året etter overtok han en kapellanstilling ved Sankt Olai kirke. På denne tiden giftet han seg for første gang (1567). Tre år seinere (1570) vendte han tilbake til sin gamle rektorstilling, som han hadde frem til november 1574. I 1570 forpliktet han seg til «at sjunge diskant i koret til aftensang, ungdommen dermed at øve og forbedre» - hver lørdag ettermiddag. Sannsynligvis hørte det også med til rektorstillingen å lede korsangen ved brylluper. Sammen med sine elever fremførte han «spektakler og lege» (=dramatiske forestillinger) på rådhuset eller kirkegården til jul, fastelavn og pinse. Et bevart anonymt skuespill «Kort Vending» fra denne tiden antas å være forfattet av ham, siden passasjer går igjen i hans læredikt «Lyckens Hiul».
Debut og tidlige utgivelser
redigerI 1571 debuterte Sthen med «Christelige oc vdkaarne Bøner, for alle Stater, oc for allehaande Nød oc Trang», en oversettelse av Johann Habermanns eller Johannes Avenarius’ populære bønnebok «Christliche Gebet» (1565). Oversettelsen ble en bestselger og kom i nye opplag i 1577, 1594, 1601, 1605, 1642 og 1643. Utgaven fra 1571 er utvidet med et tillegg hvor Sthen har samlet en rekke bønner som han hadde oversatt. En av disse bønnene ble brukt i biskop Poul Madsens alterbok fra 1574.
I 1572 eller 1574 skal Sthen ha utgitt en biografi om Johan Hus, en oversettelse av Johann Agricolas «Tragedia Johannis Huss». Sthens «Vita Johannis Hus» kan ha vært et av de «spektakler» som latinskolens rektor oppførte med sine elever.
I 1578 kom «En liden Haandbog, som indeholder allehonde nyttige Øffuelser vdi Gudelighed oc smucke trøstelige Bøner oc Loffsange, som mand kand daglige bruge».
I 1578 kommer også en oversettelse av en oppyggelsesbok, «En Prædicken Cæcilij Cypriani i en suar Pestelentz tid faar 1321 Aar [siden]», i anledning av en pest som plaget landet.
I 1579 utgir han «En liden Trøstescrifft. For alle Christelige Forældre, naar deris børn bliffuer siuge eller hensoffuer i Herren». Dette var et dypt personlig og gripende uttrykk for hans egen levende forkynnelse. Fra samme år er det også bevart en utgave av lærediktet «Lyckens Hiul».
Vennskap med Albert Hansen
redigerI 1581 tok Sthen magistergraden ved Universitetet i København sammen med Albert Hansen, hans etterfølger i rektorstillingen og senere biskop i Ålborg. Vennskapet mellom dem kommer frem i akrostikonet som er laget i en av Sthens salmer. Albert Hansen kvitterte med å ta opp Sthens «Siunge wi aff Hiertens grund» i sin reviderte utgave av Reravs salmebok (1582).
Prest i Malmø
rediger
I 1583 ble Sthen kalt til sogneprest ved St. Petri kirke i Malmø. Her fikk han en god økonomi, og bo-oppgjøret fra 1610 viser at det har vært et smakfullt og rikt utrustet hjem, med tilhørende bibliotek som ble vurdert til 3000 daler.
I 1584 utgir Sthen «Saligheds Vey» i anledning av bryllup mellom et tidligere sognebarn fra Helsingør og en borgerdatter fra Malmø.
En liden Vandrebog
redigerHans Christensen Sthen var en av Danmarks største salmediktere, og salmene var svært utbredt i hans samtid, sist gjengitt i den danske Psalmebog for Kirke og Hjem fra 1912. I begynnelsen av 1589 gav han «En liden Vandrebog: Indeholdendis atskillige smucke Bøner oc trøstelige Sange, met nogle nyttige Lifs Regle i artige Rijm befattede». Boken kom ut i 11 kjente opplag.
Som en kuriositet kan det nevnes at det på denne tiden hersket en stor bekymring for året 1588 («annus mirabilis»), siden man trodde dommedag og Kristi gjenkomst ville inntreffe. Salmen «Herre Jesu Christ, min Frelser du est» og «O Gud effter dig mig forlenger» er evangeliske svar på forventningen. I salmen Herre Jesu Christ, min Frelser du est finner vi akrostikonet «HANS ANNO», som peker på Herrens år 1588.[5]
I «En liden Vandrebog» finner vi også sangene «Den mørcke nat forgangen er» og «Den liuse dag forgangen er».
De siste årene
redigerI 1592 utgav han «Geistlig Hussraad», en utleggelse av Davids 128. salme. Sthen så på denne salmen som en bryllupssang til pris for den hellige ektestand. Ekteskapet, den gode hustru, den ekteskapelige kjærlighet og dens frukter er et tilbakevendende tema i forfatterskapet hans.
I 1600 søkte Sthen et ledige presteembete for Tygelsø og Klagstrup utenfor Malmø. I 1602 døde hans første kone, og samme år giftet han seg med Elline Olufsdatter, datteren til Oluf Stisen, sogneprest i Burløv. Med henne fikk han fem barn. I desember 1607 blir han igjen enkemann og gifter seg for 3. gang, med Kristine Andersdatter. Med henne fikk han ett barn. Barna fra tidligere ekteskap hadde håpet å arve et udelt bo, og de siste årene av Sthens liv ble et ragnarokk av gjentatte bo-oppgjør, opphissete familieoppgjør, stevninger, anklager om arvesvik, bøter, beskyldninger og injurier. De voldsomme sammenstøtene mellom far og sønner har tært på Sthen, og han døde i april eller mai 1610.
Sthen ble begravet foran alteret i St. Petri kirke i Malmø, ikke langt fra Jørgen Kocks grav. Gravsteinen finnes ikke lenger.
Kjente salmer fra Sthens hånd
redigerHan har skrevet åtte salmer som vi finner i Kingos salmebok:
- Akk, Gud, for deg bekjenner jeg (salme nr 26)
- Et trofast hjerte, Herre min (salme nr 50, skrevet i 1586)
- Gud, etter deg jeg lenges (salme nr 79, skrevet i 1589)
- Herre Jesus Krist, min frelser du er (salme nr 95, skrevet i 1589)
- Den lyse dag til ende er (salme nr 122, skrevet i 1589)
- Guds nåde høyt jeg prise vil (salme nr 117, skrevet i 1586)
- Syng for Gud av hjertens grunn (salme nr 144, skrevet i 1578)
- O Jesus, livets Herre (salme nr 238, skrevet i 1589)
I Norsk Salmebok er det seks originaltekster fra Sthen og en tekst han har oversatt. I Norsk salmebok 2013 er det en originaltekst og to oversettelser.
Referanser
rediger- ^ KANTO, KANTO ID 000200266[Hentet fra Wikidata]
- ^ The LiederNet Archive, LiederNet author ID 2676[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 121971264[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hans_Christensen_Sthen[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. mai 2014. Besøkt 10. november 2010.
Litteratur
rediger- Jens Lyster & Jens Höjgård: Hans Christensen Sthens Skrifter II, Christelige oc vdkaarne Bønner og En Liden Haandbog. Det Danske Sprog- og Litteraturselskab, C. A. Reitzels Forlag. København 2003.
- Jens Lyster & Jens Höjgård: Hans Christensen Sthens Skrifter I, En liden Vandrebog. Det danske Sprog- og Litteraturselskab. København 1994.
- Sthen, Hans Christensen (1972). Udvalgte Salmer. 24 sider. Forlag: Akademisk Boghandel, Århus Serie: Tekster til undervisningsbrug. ISBN 87-7536-080-2
Eksterne lenker
rediger- Biografier: i DBL (Dansk biografisk leksikon) – Kalliope.org – Arkiv for Dansk Litteratur[død lenke]
- Danske Salmebøger Gennem 475 År, i anledning af ny salmebog 2003
- Akriv for Dansk Litteratur: En liden vandrebog av Hans Christensen Sthen[død lenke]