Hans-Jochen Vogel
Hans-Jochen Vogel (født 3. februar 1926 i Göttingen, død 26. juli 2020 i München[8]) var en tysk politiker (SPD). Han var overborgermester i München fra 1960 til 1972, bygningsminister i den føderale regjeringen fra 1972 til 1974 og deretter fra 1974 til 1981 justisminister. I 1981 ble han regjerende borgermester i Berlin. Fra 1987 til 1991 var han leder av SPD.
| Hans-Jochen Vogel | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. feb. 1926[1][2][3][4] Göttingen[5] | ||
| Død | 26. juli 2020[6][3] (94 år) München[6] | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, politiker | ||
| Akademisk grad | Dr.juris[7] | ||
| Utdannet ved | Philipps-Universität Marburg Ludwig-Maximilians-Universität München Universitetet i Giessen | ||
| Far | Hermann Vogel | ||
| Søsken | Bernhard Vogel | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Bogenhausener Friedhof | ||
| Medlem av | Bürgersängerzunft | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Leo-Baeck-prisen (2001)
Æresborger av München (1972) Den bayerske fortjenstorden Wilhelm Leuschner-medaljen (2009) Marie Juchacz-plaketten (1980) Ernst-Reuter-Plakette (1994) Brückenpreis der Stadt Regensburg (2010) Oswald-von-Nell-Breuning Award (2009) Kommandør av Order of the British Empire Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Ludwig-Thoma-Medaille (1973) Deutscher Staatsbürgerpreis (2013) Heinrich-Albertz-Friedenspreis der Deutschen Arbeiterwohlfahrt (2008) Leibniz-Ring-Hannover (2007) | ||
| Tysklands justisminister | |||
| 1974–1981 | |||
| Regjering | Schmidt I, II, III | ||
| Forgjenger | Gerhard Jahn | ||
| Etterfølger | Jürgen Schmude | ||
| Tysklands bygningsminister | |||
| 1972–1974 | |||
| Regjering | Brandt II | ||
| Forgjenger | Lauritz Lauritzen | ||
| Etterfølger | Karl Ravens | ||
Utdannelse og bakgrunn
redigerHans-Jochen Vogel gikk på Landgraf-Ludwig-Gymnasium i Giessen, og etter Abitur (artium) i 1943 tjenestegjorde han som soldat i den tyske hæren frem til 1945. Fra 1946 studerte han jus i München og Marburg, og tok 1948 den første og 1951 den annen juridiske statseksamen. I 1950 fulgte hans promosjon til dr.jur. med avhandlingen Der Irrtum des Täters über die Rechtmäßigkeit der Amtsausübung in § 113 StGB und die Zuständigkeit der Behörde in § 156 StGB. Han trådte inn i den bayerske statstjeneste som assessor i 1952, og ble et år senere regjeringsråd. I 1954 ble han amtsrettsråd i Traunstein, og fra 1955 arbeidet han i det bayerske statskanselli.
Familie
redigerVogel var sønn av en biologiprofessor fra München. Hans yngre bror, CDU-politikeren Bernhard Vogel, var lenge ministerpresident i Rheinland-Pfalz og senere Thüringen.
Parti
rediger
Han var medlem av SPD i 1950, og ble i 1970 innvalgt i partiets nasjonale styre. Etter Willy Brandts avgang ble han partiformann i 1987. Av aldersgrunner overlot han vervet til Björn Engholm i 1991.
Parlamentsmedlem
rediger
Ved valget i 1972 ble Vogel første gang innvalgt i det tyske parlamentet fra Bayern. Han gikk ut av parlamentet i 1981 da han ble regjerende borgermester i Berlin.
Fra 1981 til 1983 var han innvalgt i Berlins parlament og var også formann for SPD-fraksjonen.
Ved valget i 1983 ble Vogel igjen innvalgt i det tyske parlamentet, denne gangen for Berlin. Som etterfølger etter Herbert Wehner var han frem til 1991 fraksjonsleder i det tyske parlamentet for SPD. Han var medlem av parlamentet frem til 1994.
Offentlige verv
rediger
Vogels politiske karrière begynte i 1958 som byråd i München. I 1960 ble han valgt til overborgermester. Han ble gjenvalgt i 1966 og bidro avgjørende til at München fikk de olympiske sommerleker i 1972.
Den 15. desember 1972 ble han bygningsminister i Willy Brandts føderale regjering. Etter Brandt avgang ble han 16. mai 1974 utnevnt til justisminister i Helmut Schmidts nye regjering.
22. januar 1981 gikk Vogel ut av regjeringen og ble en dag senere valgt til etterfølger etter Dietrich Stobbe som regjerende borgermester i Berlin. Stobbes avgang skyldes den såkalte senatskrisen i Berlin 1981. Som listetopp for SPD ble han innvalgt i Berlins parlament 10. mai samme år. Imidlertid ble CDU største parti, og han ble etterfulgt som regjerende borgermester av baron Richard von Weizsäcker.
Ved valget i 1983 var Vogel SPDs kanslerkandidat, men tapte valget med 38,2 % av stemmene.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009087, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Hans Jochen Vogel, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0071513[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vogel-hans-jochen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Schwäbische Zeitung, «Ehemaliger SPD-Chef Hans-Jochen Vogel ist tot»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Früherer SPD-Vorsitzender Hans-Jochen Vogel ist tot». www.zeit.de. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. «Der frühere SPD-Vorsitzende Hans-Jochen Vogel ist tot. Er starb am Sonntag im Alter von 94 Jahren in München nach langer Krankheit, wie die Nachrichtenagentur dpa aus dem Umfeld der Familie erfuhr.»
- ^ «Europa lebt: Zehntausende demonstrieren mit „Pulse of Europe“». vorwärts (på tysk). 10. april 2017. Besøkt 26. juli 2020.
Eksterne lenker
rediger- (en) Hans-Jochen Vogel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Hans-Jochen Vogel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Kurzbiografie von Hans-Jochen Vogel beim Berliner Senat Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine.