Herbert Wehner

tysk politiker (KPD, SPD)

Herbert Richard Wehner (født 11. juli 1906 i Dresden i Tyskland, død 19. januar 1990 i Bonn) var en tysk politiker. Han var fra 1966 til 1969 føderal minister for alltyske anliggender, og deretter fra 1969 til 1983 formann for SPD-fraksjonen i Forbundsdagen.

Herbert Wehner
FødtHerbert Richard Wehner
11. juli 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dresden[5]
Død19. jan. 1990[6][1][2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Bonn[7]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Forbundsminister for indretyske forhold (1966–1969)
  • medlem av Europaparlamentet (1952–1958)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (6th German Bundestag, 1969–1972)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1st German Bundestag, Hamburg-Harburg, 1949–1953)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (2nd German Bundestag, Hamburg-Harburg, 1953–1957)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens tredje valgperiode, Hamburg-Harburg, 1957–1961)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens fjerde valgperiode, Hamburg-Harburg, 1961–1965)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens femte valgperiode, Hamburg-Harburg, 1965–1969)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (9th German Bundestag, 1980–1983)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (8th German Bundestag, 1976–1980)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (7th German Bundestag, 1972–1976) Rediger på Wikidata
EktefelleLotte Loebinger (1927–)[8]
Greta Wehner (19831990)[8]
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
GravlagtBorggravlunden i Bad Godesberg
UtmerkelserHans Böckler-prisen
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1973)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Herbert Wehner var sønn av skomakeren Robert Richard Wehner (1881–1937) og hans hustru, skreddersken Alma Antonie Wehner, født Diener (1881–1945). Faren var soldat under første verdenskrig og ble deretter med i en løsere sammenslutning av sosialdemokratiske, sosialistiske og kommunistiske soldater. Faren ble siden en fagforeningsmann som også var aktiv i SPD.

Herbert Wehner ble selv mer radikalt venstreorientert.

Politisk karriere rediger

Han meldte seg inn i KPD (kommunistpartiet) i 1927 og ble valgt til parlamentet i Sachsen i 1930. Etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933 deltok Wehner i den kommunistiske motstandsbevegelsen. I 1935 reiste han til Moskva i eksil. Under tiden i Moskva 1935-1941 ble han medlem av partiets sentralkomité.

Etter å ha reist til Sverige 1941 for partiet, ble han i 1942 anholdt og arrestert der. Hans oppdrag i Sverige hadde vært for å bygge opp motstandsbevegelsen i Tyskland. Han ble satt i fengsel etter å ha blitt dømt til ett års straffarbeid ved Stockholms Rådhusrätt for ulovlig etterretningsvirksomhet.[9] Wehner satt blant annet i Falun, Vänersborg og på Långholmen.[10] Han ble under denne tiden ekskludert fra kommunistpartiet.

Han ble løslatt fra fengselet og tok så arbeide i Borås som tekstilarbeider.[11] Wehner kom gjennom hele livet til å beholde kontakten til Sverige, blant annet gjennom sitt sommerhus på Öland.

Da han i 1946 vendte tilbake til Tyskland, til Hamburg, ble han medlem av SPD. Han kom etterhvert til å høre til partitoppen. Han stod partilederen Kurt Schumacher nær.

Han ble medlem av Forbundsdagen i 1949 og forble medlem til han trakk seg fra aktiv politikk i 1983. Han hadde en viktig rolle i forbindelse med Godesberg-programmet, hvor partiet avviste den marxistiske ideologi.

I 1966 ble han minister for indretyske forhold, en stilling som gjaldt forholdene rundt Tysklands daværende status som delt land, i Kurt Kiesingers CDU-SPD-regjering. Da SPD påtok seg regjeringsansvaret under ledelse av Willy Brandt, ble Wehner formann for SPDs gruppe i Forbundsdagen.

Under sin tid i Forbundsdagen ble han kjent for sin meget direkte stil; ofte kom han med personlige og fornærmende angrep på sine politiske motstandere. Han nådde å få nesten 80 irettesettelser av parlamentets formann.

Han døde i 1990 etter lengre tids sykdom.

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[12]

Referanser rediger

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003819, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002444, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm1456804, besøkt 15. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Ivarsson, Torkel (30. august 2008). «BT-journalist avslöjar svenska "koncentrationsläger" i ny bok - Borås Tidning». Borås Tidning (svensk). Arkivert fra originalen 26. desember 2014. Besøkt 17. november 2016. 
  10. ^ Der Spiegel nr 30/1977
  11. ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg,. «Zeitgeschichte: „Ausgesprochene Gauner“ - DER SPIEGEL 38/1995». www.spiegel.de. Besøkt 17. november 2016. 
  12. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.