Halvdan Kvitbein

Halvdan Kvitbein (levde ca. 710) var den første av ynglingesagaens konger som slo seg ned i Norge. Han var sønn av Olav Tretelgja og Solveig Halvdansdotter. Han var gift med Åsa Øysteinsdotter som han fikk sønnene Øystein Halvdansson og Gudrød Halvdansson med.

Halvdan Kvitbein
Født		7. århundre Norge
Død		8. århundre Toten
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Norges konge
Far		Olav Tretelgja
Søsken		Ingjald Olofsson
Barn		Øystein Halvdansson Gudrød Halvdansson

Halvdan og broren Ingjald Olavsson vokste opp i Solør hos deres morfar, Solve.

Halvdans far ble ofret til Odin av de svenske nybyggerne i Värmland på grunn av uår, men da de senere oppdaget at uåret var grunnet i overbefolkning og ikke kongens handlinger valgte noen å krysse Eidskogen og slå seg ned i Solør. Her tok de Halvdan til konge siden han var sønn av deres gamle konge, Olav. De svenskene som ble igjen i Värmland tok hans bror Ingjald til konge.

Hva det beskrivende kallenavnet ‘Kvitbein’ står for er ikke helt klart, men kan være en karakteristikk av utseendet.

Halvdan ble etter sigende en stor konge som erobret store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og deler av Vestfold. Da hans bror døde arvet han Värmland også. Selv døde Halvdan Kvitbein på Toten og ble hauglagt i Skæreid i Skiringsdal.

Snorre nevner et kvad av skalden Tjodolv den kvinværske:

Så sier Tjodolv:

Hvermann vet

at Halvdan'

saknet ble

av stridsmeklere;

for Hel sjøl

til steinrøysa

tjodkongen

på Toten tok,

og Skæreid

i Skiringssal

står bøyd over

brynjekongen.

Etter Halvdans død ble sønnen Øystein konge og videreførte ynglingeætten som norsk kongsslekt.