Hainburg an der Donau

Hainburg an der Donau
Land	Østerrike
Postnummer	2410
Retningsnummer	02165
Areal	25,04 km²
Befolkning	6 570 (2018)
Bef.tetthet	262,38 innb./km²
Høyde o.h.	161 meter
Nettside	www.hainburg.at
	; Hainburg an der Donau; 48°08′52″N 16°56′31″Ø
	Hainburg an der Donau på Commons

Hainburg an der Donau er en by i bezirk Bruck an der Leitha i den østerrikske delstaten Niederösterreich. Byen ligger ved elven Leithas utløp i Donau og er den østligste by i Østerrike. Med sin 2,5 kilometer lange bymur, tre porter og 15 tårn i behold fra det 13. århundre har Hainburg en av de eldste og best bevarte byfestninger i Europa.

Geografi rediger

Broen over Donau ved Hainburg som skimtes ned til venstre. Bildet viser Donau oppstrøms mot Wien.

Byen ligger ved Donau mellom Wien og Bratislava i Industrieviertel i umiddelbar nærhet til den slovakiske grensen.

Donau bryter her gjennom mellom Karpatene i øst og Hundsheimer Berge. I Slovakia kalles dalen for Hainburgporten og på østerriksk side Thebenerporten, etter det tyske navnet på bydelen Devin i Bratislava (slovakisk: Devinska brána). Tidligere gikk under navnet ungarske port (lat. Porta Hungarica).

Bevolkningsutvikling rediger

Innbyggertallet var høyere i den første halvdelen av det 20. århundret enn senere.

Folketellingsår	Befolkning
1923	7551
1934	7667
1939	7066
1971	6060
1981	5731
1991	5752
2010	5878
2018	6570

Etter tusenårsskiftet merket man enn viss tilflytning fra Bratislava da boligprisene der steg meget sterkt, i motsetning til i Hainburg hvor prisene samtidig viste en synkende tendens.

Historie rediger

Kelterne og romerne rediger

Den første bosetting eksisterte minst så langt tilbake som til kelterne på Braunsberg like ovenfor byens sentrum. En tidligere bosetting under urnemarkskulturen og hallstattkulturen er sannsynlig på grunn av stedets strategiske beliggenhet.

Dagens bysentrum ligger ved atkomsten til Carnuntum som var hovedstad i den romerske provinsen Pannonia, under Mark Aurels regjeringstid.

Middelalderen rediger

Borgen på Schlossberg

Henrik III av Det tysk-romerske rike bygget ca 1050 Heimenburg på Schlossberg. Videre utbygging ble gjennomført av biskop Gerhard av Regensburg, hertug Konrad I av Bayern og markgreve Adalbert den seierrike.

Babenbergerne overtok borgen i 1108. I andre halvdel av det 12. århundre blir borgen utvidet for løsepengene for Rikard Løvehjerte. Omkring 1220-1225 blir festninganleggene ytterligere forsterket. Blant annet blir Wienerporten og dermed den største byport fra middelalderen bygget. Den nederste delen av borgen ble bygget i det 13. århundre og den øverste delen i 1267-1268 av Ottokar II av Böhmen. Borgen er senere påbygget etter 1529. Wienertor regnes som en av de viktigste byporter i sitt slag og huser i dag lokalhistorisk museum med arkeologiske funn.

Ungartor ble påbegynt ca 1260, mens loftet fra 15. århundre.

Den tidligste skriftlige kilde hvor byen nevnes er Nibelungenlied hvor den kalles Heimburc i forbindelse med Rüdiger von Bechelaren. Idag finnes rester av festningsverket, hallen fra 1100- og 1200-tallet og kapellet fra 1100-tallet. Borgen gjennomgikk en rekke endringer inntil 1700-tallet.

Margarethe von Babenberg var søster til den siste hertugen av Babenbergerslekten Friedrich II. Den 11. februar 1252 giftet hun seg i slottskapellet på Schlossberg, med markgreve von Mähren, den senere Kong Ottokar II av Böhmen.

Ottokar tapte i 1278 slaget ved Dürnkrut og borgen kom i Habsburgernes besittelse. Disse forpaktet borgen bort til ulike besittere, mens byen ble forsømt og mistet sin betydning.

Fischertor blir bygget ca 1330.

1600-tallet og massakren i Blutgasse rediger

Fischertor (fiskerporten) og Blutgasse (blodsmauet) slik gaten ble hetende etter massakren i 1683.

Borgen kom i byens eie fra 1629. Den 11. juli 1683 ble byen inntatt under det andre osmanske felttog og mye av den ødelagt. Borganlegget og festningsanlegget led store skader. Befolkningen forsøkte å rømme gjennom fiskerporten (Fischertor) og ut i flodlandskapet langs Donau, men klarte ikke å åpne døren som åpnet seg innover. I den trange gaten ved fiskerporten oppsto massepanikk og blodbad. Ifølge overleveringen døde under massakren 8 000 mennesker, nesten hele byens befolkning. En av de overlevende var hjulmakerlærlingen Thomas Haydn, bestefar til Josef og Michael Haydn.

Fra 1700-tallet og videre rediger

Graf Löwenberg satte borgkapellet istand i 1709. I 1784 ga Josef II tillatelse til å opprette tobakksindustri i byen, en virksomhet som fortsatt vedvarer. Dermed fikk byen ny innflytting.

I løpet av 1800-tallet ble Hainburg garnisonsby med utdannelse av kadetter. Etter den første verdenskrigen ble Hainburg den østligste byen i Østerrike.

Byens bygninger formes i løpet av 1700- og 1800-tallet i gotisk stil og renessansestil.

Byens kirke som i første gang nevnes i kjente skriftlige kilder fra 1236 ble utvidet i barokkstil på 1700-tallet. Kirken har romansk Ossuarium fra første halvdel av 1200-tallet med rikt dekorert portal, en lanterne fra 1300-tallet. Døpefonten i dodekagonal form er fra begynnelsen av 1500-tallet, mens alteret er fra 1713. På torget like overfor kirken er reist en støtte fra 1749 viet jomfru Maria.

Hainburg kirke

Haydn-brønnen som ble bygget i 1932 til minne om Thomas Haydn, består av en sokkel i renessanse og et basseng i barokkstil.

I den andre verdenskrigen ble byen bortimot helt forskånet for angrep. 1945 gikk dødsmarsjen til ungarske jøder som ble brukt som tvangsarbeidere til byggingen av den sørøstlige forsvarslinje (Südostwall eller Reichsschutzstellung), gjennom Hainburg.

Etter krigen utgjorde tobakksfabrikken en av de få inntektskilder for den nye republikken (i 1945 utgjorde tobakksavgiften mer enn halvparten av skatteintektene). Selv om området var okkupert av Sovjetarmeen, ble Hainburg første ankomststed for den tyskspråklige befolkningen i Slovakia og Ungarn.

I 1960-årene ble det laget en panoramaveg på Braunsberg som på dette tidspunkt ga utsyn til den andre siden av Jernteppet. Broen over Donau er fra 1973. Fra 1975 ble det gamle borganlegget suksessivt gjenoppbygget.

I 1984 ønsket man å bygge et kraftverk i Hainburger Au på den nordlige siden av Donau. Protestene var massive og etter sammenstøtene mellom politiet og det nasjonale gendarmeriet og på den andre siden demonstrantene, ble planene trukket. Idag er området en del av Nasjonalpark Donau-Auen.

En nærtrafikklinje på strekningen Bratislava – Wolfstal – Hainburg (linje 901) ble opprettet i 2009.

Den norske forfatteren og dramatikeren Jon Fosse er periodevis bosatt i Hainburg.