H.L. Mencken
Henry Louis Mencken (født 12. september 1880 i Baltimore, død 29. januar 1956 samme sted) var en amerikansk journalist, redaktør, satiriker og kritiker som var bitende skarp i sine analyser av amerikansk liv og kultur. Han var også litteraturforsker innenfor amerikansk litteratur.[6] Mencken, kjent som «vismannen fra Baltimore», er vurdert som en av de mest innflytelsesrike amerikanske forfattere og prosastilister i første halvdel av 1900-tallet.
| H.L. Mencken | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. sep. 1880[1][2][3][4] Baltimore | ||
| Død | 29. jan. 1956[1][2][3][4] (75 år) Baltimore[5] | ||
| Beskjeftigelse | 9 oppføringer
Satiriker, litteraturkritiker, essayist, samfunnskritiker, selvbiograf, skribent, journalist, historiker, lingvist
|
||
| Utdannet ved | Baltimore Polytechnic Institute |
||
| Ektefelle | Sara Haardt |
||
| Partner(e) | Marion Bloom |
||
| Far | August Mencken, Sr. | ||
| Søsken | August Mencken Jr. |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Gravlagt | Loudon Park Cemetery[5] |
||
Mencken skrev storverket The American Language (Det amerikanske språk), et veldig verk i mange bind som analyserte hvordan engelsk ble snakket og praktisert i USA. Han var også kjent for sin satiriske rapportering fra Scopes-rettssaken («Staten Tennessee vs. Scopes»), en banebrytende amerikansk rettssak i 1925 hvor en biologilærer på videregående skole, John T. Scopes, ble anklaget for å ha krenket delstatens Tennessees Butler-lov som gjorde det ulovlig å undervise i evolusjonslæren.[7] Mencken omdøpte rettssaken til «Monkey trial», det vil si «apekattrettssaken». I tillegg til sine litterære ferdigheter var Mencken kjent for sine kontroversielle ideer. Under begge verdenskrigene var hans sympatier på tysk side, og han var meget mistroisk til det han karakteriserte som «britisk propaganda».[8]
Han var en beundrer av Friedrich Nietzsches filosofi, og skrev et større verk som analyserte den tyske filosofens tekster. Han skrev mange artikler om samfunn, litteratur, musikk, framstående politikere, såkalte eksperter, edruskap og var særlig kritisk innstilt til anti-intellektuelle, skinnhellighet, populisme, kristen fundamentalisme, kreasjonisme, organisert religion, spørsmålet om Guds eksistens, og såkalt alternativ medisin. Han var en ivrig beundrer av vitenskapelig framgang, men meget skeptisk til økonomiske teorier.
ReferanserRediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Henry Louis Mencken, Munzinger IBA 00000003952, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som Henry-Louis Mencken, Babelio forfatter-ID 11844[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som H. L. (Henry Louis) Mencken, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mencken-h-l-henry-louis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nekrolog i Variety, 1. februar 1956.
- ^ Fullstendig tekst av Butler-loven og lovforslaget som opphevet den Arkivert 20. mai 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Hobson, Fred (1994): Mencken: A Life. Random House. ISBN 0-8018-5238-2. ss. 435
Eksterne lenkerRediger
- (en) H. L. Mencken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) H.L. Mencken på Internet Movie Database
- (en) H.L. Mencken hos The Movie Database
- (en) H.L. Mencken hos American National Biography
- (en) Gutenberg.org
- (en) Quotationspage.com
|
Wikisource: Author:H. L. Mencken – originaltekst |
Wikiquote: H. L. Mencken – sitater