Høyjordfløyen
Høyjordfløyen er en forgylt skipsfløy som gjerne dateres til rundt år 1250 eller til siste halvdel av 1200-tallet.[1] Fløyen var tidligere plassert i toppen av spiret på Høyjord stavkirke i Sandefjord kommune.[1] Den inngår som én av fire bevarte middelalderske vindfløyer i Norge.
Høyjordfløyen er av typen flaug og kan opprinnelig ha sittet i toppen av ei mast ombord i en skip som har inngått i leidangen.[2] Den er rikt dekorert med gjennombrutte detaljer. Ei heraldisk løve er flettet inn i ranker, og langs den buede forkanten en liljeformet kant av sirkulære medaljonger som fortsetter opp til et dragehode som danner toppen av fløyen. Selve dragehodet minner mye om tilsvarende dyrehoder funnet i Lom stavkirke. Utformingen av dragehodet, som en oppadgående forlengelse av fløyen, distanserer dessuten Høyjordfløyen fra den eldre Tingelstadfløyen, som har en tredimensjonal dragefigur stående på randen øverst på fløyen.
Høyjordfløyen ble «oppdaget» av arkitekt Otto Legaard Scheen og professor Anders Bugge i 1927.[3] Professor Bugge skrev følgende om skipsfløyen:[3]
Høyjords-fløyen har samme hovedform som Tingelstad-fløyen, og består som den av en lueforgylt bronse- eller kobberplate, med senere pånaglede kobberskinner på begge sider langs den rette overkant og den krumme forkant. En løve som springer inne i en spiralformet bladranke er uten krone. Fløyens spiss dannes av et flott dragehode. Fløyen er antagelig fra midten av 1200-årene eller utført i annen halvdel av 1200-tallet.
– Anders Bugge
Skules merke?
redigerDet har blitt spekulert i om Høyjordfløyen kan ha tilhørt hertug Skule Bårdsson (1189–1240), men isåfall må den være fra tiden før hans død. Årsaken til spekulasjonene er, at både hertug Skule og kong Håkon Håkonsson (1204–1263) hadde en oppspringende, ukronet løve som sitt hærmerke. Et sagn hevder dessuten at Alv Erlingsson den yngre (d. 1290), også kalt Mindre-Alv, skal ha bodd en tid på gården Herre-Skjelbred og kan være opphavet til at Høyjord stavkirke ble reist.
Alv Erlingsson tilhørte Tanberg-ætten, og man tenker seg da at skipsfløyen (Skules merke) kan ha kommet han i hende etter Skules død, siden han var hertug Skules søstersønn. Og videre at det var han som plasserte merket der.[3] Det er spekulert i om Tanberg-ætten også kan ha tilknytning til Norderhovfløyen, siden ættegården Tanberg ligger i gangavstand fra Norderhov kirke på Ringerike, der Norderhovfløyen ble «oppdaget».
Skandinaviske skipsfløyer
redigerSkandinavias bevarte skipsfløyer
redigerDe fire bevarte skipsfløyene av typen veðrviti har dekor i ringeriksstil, typisk for perioden 1000–1050.
.jpg)
Delvis bevarte skipsfløyer
rediger
Referanser
rediger- ^ a b Anker, Leif (2009) Høyjord stavkirke i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. januar 2021 fra https://snl.no/H%C3%B8yjord_stavkirke
- ^ David Berg Tuddenham (2008) Gull i stavnen. Spor 1, 2008. Besøkt 2021-01-27
- ^ a b c Gallis, Arne [red.] (2008). «Høyjord stavkirke». Andebu bygdebok. Lorens Berg-stiftelsen. Besøkt 10. desember 2024.