Håndvåpen
Håndvåpen er et begrep med flere betydninger. I utgangspunktet refererer det til alle håndholdte våpen, i motsetning til monterte våpen, slik som for eksempel artilleri. Uttrykket kan brukes om alle slike våpen, inkludert blankvåpen, men brukes normalt bare om håndholdte skytevåpen. I deler av skyte- og samlermiljøet brukes uttrykket enda mer restriktivt om våpen som avfyres uten skulderstøtte, det vil si pistoler. Håndvåpen brukes som personlig våpen i det militære, av politi og sikkerhetsstyrker og sivile. I tillegg brukes håndvåpen til jakt og sport.
Internasjonal handel med håndvåpen rediger
Internasjonalt utgjør lovlig og ulovlig handel med håndvåpen en stor trussel mot freds- og bistandsarbeid.[1] De mange krigene og konfliktene rundt om i verden har gjort at det finnes store mengder håndvåpen i omløp. Bare til India og Pakistan er det beregnet at det har blitt smuglet inn 63 millioner håndvåpen, noe som gjør det svært vanskelig å etablere ro, orden og nasjonal kontroll i deler av disse landene.[2] Det er også en betydelig lokal produksjon av kopier av ettertraktede håndvåpen, særlig AK-47.[3]
En internasjonal gruppe bestående av Amnesty International, Oxfam og International Action Network on Small Arms regnet i 2003 ut at det er over 639 millioner håndvåpen i omløp, og at mer enn 1 135 selskaper i mer enn 98 land lager håndvåpen, våpendeler og ammunisjon til dem.[4] USA og Russland er henholdsvis den største og nest største produsenten og eksportøren av håndvåpen i verden.[5]
Håndvåpen i Norge rediger
Tradisjonelt (innen media og statsforvaltning) brukes betegnelsen om et eller flere håndholdte våpen som kan håndteres av én person, tilsvarende det engelske «Small Arms and Light Weapons».[6][7] det vil si gevær, hagler, pistoler og blankvåpen, mens den engelske betydningen av ordet benyttes hovedsakelig innen skytter og våpensamlermiljøene. [8][9][10] Begrepet har derved flere noe forskjellige betydninger i Norge.
Eierskap av kruttdrevne håndvåpen i Norge er strengt regulert gjennom våpenloven. Tillatelse til å eie håndvåpen gis bare til personer over 18 år for hagle og rifle, 21 år for pistoler.[11] Det samme gjelder armbrøst.[12] Å eie luftvåpen krever ikke tillatelse.
Referanser rediger
- ^ Greene, O. (2000). «Examining international responses to illicit arms trafficking» (PDF). Crime, Law & Social Change. 33. Arkivert fra originalen (PDF) 23. mars 2012. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. mars 2012. Besøkt 25. februar 2013.
- ^ region.http://www.thedailystar.net/2006/05/30/d6053001107.htm
- ^ Murdoc, S. «Guns of the Enemy in Afghanistan». Shooting Illustrated. Arkivert fra originalen 10. desember 2014. Besøkt 25. februar 2013.
- ^ Debbie Hillier, Brian Wood (2003). «Shattered Lives – the case for tough international arms control» (PDF). Control Arms Campaign. s. 19. Arkivert fra originalen (PDF) 23. juli 2011. Besøkt 28. mars 2009. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. juli 2011. Besøkt 25. februar 2013.
- ^ «50 største våpeneksporterer, 2011». SIPRI Arms Transfers Database. Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). Besøkt 25. februar 2013.
- ^ Utenriksdepartementet - Håndvåpen
- ^ Regjeringen - Forsvaret gir håndvåpen og materiell til politiet
- ^ Winge Våpen - Håndvåpen utstyr
- ^ Intersport - Håndvåpen
- ^ Aftensposten - Forbud mot salg av store håndvåpen
- ^ «Lov om skytevåpen og ammunisjon, §7». Norges lover. Lovdata.no. Besøkt 25. februar 2013.
- ^ «Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv, §9». Norges lover. Lovdata.no. Besøkt 25. februar 2013.
Eksterne lenker rediger