Håkon Magnusson Toresfostre

Norsk konge i Middelalderen
Håkon Toresfostre
Konge av Norge
Født1068Rediger på Wikidata
Død1094/1095
DovrefjellRediger på Wikidata
Far Magnus IIRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Annet navnHåkon Magnusson
Regjeringstid10931094/1095

Håkon Magnusson Toresfostre (norrønt: Hákon Magnússun Þórisfóstri) (født 1068/9, død 1094/5)[1][2] ble utropt til konge av Trøndelag og Oppland i 1093. Håkon skal etter sigende ha vært en sønn av Magnus II Haraldson, som var konge fra 1066 til 1069. Det er ingen opplysninger om moren.

Rett før hadde Magnus Berrføtt blitt utropt til konge i Viken som sønn av gamlekongen Olav Kyrre. Viken var området rundt Oslofjorden.

Håkon var fostersønn av Steigar-Tore, en mektig mann fra Steig i Sør-Fron, Oppland. Han var den som presset igjennom kravet om kongsmakt for fostersønnen. Kong Magnus Berrføtt aksepterte aldri kongskravet fra unggutten Håkon, men det kom aldri til kamper mellom dem ettersom fosterfaren og Håkon flyktet. Rett etter dør Håkon av sykdom han får mens han er på rypejakt. Å kalle Håkon for medkonge er derfor tvilsomt, og representerte i beste fall et lite lokalt opprør. Steigar-Tore blir senere hengt av Magnus Berrføtt etter et desperat herjingstokt i Hålogaland.

ReferanserRediger


Forgjenger:
 Olav Kyrre 
Konge av Norge
(med Magnus Berrføtt)

Etterfølger:
 Magnus Berrføtt