Wikipedia

Gyokuon-hōsō

Gyokuon-hōsō (玉音放送) var en radiosending hvor den japanske keiseren Hirohito leste opp dekretet som formelt brakte en slutt på andre verdenskrig i Japan.[1] I sendingen leser Hirohito at Japans regjering har akseptert Potsdamdeklarasjonen, som krevde at Japan skulle umiddelbart overgi seg for å avslutte andre verdenskrig.[2] Sendingen ble kringkastet mellom 12:00 og 12:04 (UTC+09.00) 15. august 1945, kort tid etter Slaget om Okinawa, atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki og Sovjetunionens invasjon av Mandsjuria.

Grammofonplaten som sendingen ble tatt opp på.

Dette var den første gangen en japansk keiser hadde talt til Japans befolkning generelt (riktig nok via fonograf).[3][4][5][6] Hirohito leste opp dekretet på klassisk japansk, en veldig formel språkform som få forsto.[3] Sendingen nevner ikke direkte at Japan hadde overgitt seg,[3] men sa istedenfor at regjeringen hadde fått beskjed om å godta Potsdamdeklarasjonen i sin helhet og at Japan hadde godtatt den.[3][7] Hirohito nevnte også at de allierte hadde brukt «grusomme bomber».[3] Dette skapte mye forvirring for de som hørte på sendingen, siden det ikke var klart om Japan faktisk hadde overgitt seg eller hva Potsdamdeklarasjonen i det hele tatt betød for Japan. Sendingens dårlige lydkvalitet, i tillegg til bruken av det formelle språket, gjorde forvirringen verre. En digital nyversjon av sendingen ble gitt ut i 2015.[7]

Sendingen rediger

 
Gyokuon-hōsō-sendingen, hvor Hirohito leser opp dekretet som avslutter andre verdenskrig i Japan, 15. august 1945.
Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.
 
Offisiell ensideskopi av manuskriptet Hirohito leste opp.

Hirohitos tale ble ikke kringkastet direkte, men ble spilt av fra et fonografopptak gjort i keiserpalasset i Tokyo 14. august 1945.[7] NHK sendte lydteknikere for å utføre opptake til keiserpalasset i Tokyo. Det ble satt opp mikrofoner i et bunkerkontor under keiserhoffsministeriet. Keiser Hirohito utførte opptaket mellom 11:25 og 11:30.[8] Ved første opptak snakket han for lavt, og etter å ha fått råd fra lydteknikerne at de burde prøve på nytt, ble det gjort. I det andre forsøket mente de at han snakket med for høy tone, i tillegg til at han hoppet over noen tegn. Likevel ble denne versjonen ansett som offisiell, og det første opptaket var i reserve.[9]

Flere deler av Den keiserlige japanske hær var sterkt imot at Hirohito skulle ende krigen, siden de mente at det var æresløst. Oppmot 1000 offiserer og soldater i hæren raidet dermed keiserpalasset om kvelden 14. august, i håp om å ødelegge opptakene. De ble forvirret av keiserpalassbygget, og fant derfor ikke opptakene, som hadde blitt gjemt sammen med flere andre dokumenter. De ble dermed smuglet ut av palasset, for så å bli kringkastet dagen etter. Major Kenji Hatanaka prøve å hindre opptaket i å bli kringkastet på NHK-radiostasjonen, men ble beordret av Østdistriktshæren om å ikke være til hindring for kringkastingen.[9][4][10]

Om morgenen 15. august kunngjorde samtlige NHK-stasjoner at keiseren skulle tale til nasjonen klokken 12. Mange valgte å kle seg formelt til denne begivenheten. På slaget 12 samme dag, fortalte NHK at en skulle reise seg for en svært viktig kunngjøring. Nasjonalsangen Kimi Ga Yo ble dermed spilt av, fulgt av opptaket av keiserens tale.[9][11]

For å lette på forvirringen skapt av sendingen, etter at opptaket hadde spilt ferdig, klargjorde en av radiovertene keiseren budskap ved å si at Japan virkelig hadde overgitt seg. Ifølge Robert Guillain, en fransk journalist som bodde i Tokyo på tiden, etter at sendingen var ferdig, dro de fleste japanere hjem eller på jobb i flere timer for å tenke over betydningen av sendingen i stillhet.[12]

Etter at opptaket ble spilt av, forsvant grammofonplaten som talen var spilt inn på i kaoset etter Japans overgivelse. En radiotekniker hadde i hemmelighet lagd en kopi, som han ga til de allierte okkupasjonsmaktene. Denne kopien er kilden til alle opptakene av talen siden. Den originale har blitt gjenfunnet, men aldri blitt spilt av.[13]

Talen ble oversatt til engelsk av og kringkastet internasjonalt av Tadaichi Hirakawa.[14] USAs Federal Communications Commission tok opp denne sendingen, som senere dukket opp i fulltekst i The New York Times.[15]

    
Det originale manuskripet med dekretet som keiser Hirohito leste opp. Manuskriptet er skrevet vertikalt, ovenfra og ned, fra høyre til venstre.

Referanser rediger

  1. ^ Fisher, Max (15. august 2012). «The Emperor's Speech: 67 Years Ago, Hirohito Transformed Japan Forever». The Atlantic (engelsk). Arkivert fra originalen 23. april 2022. Besøkt 24. januar 2017. 
  2. ^ «Potsdam Declaration». Det nasjonale parlamentsbiblioteket (engelsk). Arkivert fra originalen 24. juli 2022. Besøkt 24. januar 2017. 
  3. ^ a b c d e «The Jewel Voice Broadcast». Atomic Heritage Foundation (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2021. Besøkt 24. januar 2017. 
  4. ^ a b «Hirohito’s "Jewel Voice Broadcast"». Air Force Magazine (engelsk). august 2012. Arkivert fra originalen 10. september 2013. Besøkt 24. januar 2017. 
  5. ^ Jarnes, Mark (29. august 2016). «The Emperor's speech: lucid but appropriately indirect». The Japan Times (engelsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2022. Besøkt 30. juli 2022. 
  6. ^ Oe, Kenzaburo (7. mai 1995). «The Day the Emperor Spoke in a Human Voice». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 30. januar 2022. Besøkt 30. juli 2022. 
  7. ^ a b c «Japan emperor's WWII surrender speech audio master released». ABC News (engelsk). 2. august 2015. Arkivert fra originalen 30. august 2021. Besøkt 24. januar 2017. 
  8. ^ Author, No (6. august 2015). «The coup against the Emperor's broadcast that never was». The Japan Times (engelsk). Arkivert fra originalen 18. april 2021. Besøkt 30. juli 2022. 
  9. ^ a b c Toland, John (2003). The rising sun : the decline and fall of the Japanese empire, 1936-1945 (engelsk). New York: Modern Library. s. 838, 849. ISBN 978-0-8129-6858-3. OCLC 52441692. 
  10. ^ «RealClearPolitics - No. 4 Emperor Hirohito 1945». RealClearPolitics (engelsk). Arkivert fra originalen 12. desember 2008. Besøkt 24. januar 2017. 
  11. ^ Roberson, John R. (1985). Japan from Shogun to Sony, 1543-1984 (engelsk). New York: Atheneum Books. s. 160. ISBN 0-689-31076-5. OCLC 11262248. 
  12. ^ Guillain, Robert (1. januar 1981). I Saw Tokyo Burning: An Eyewitness Narrative from Pearl Harbor to Hiroshima (engelsk). John Murray. ISBN 9780719538629. 
  13. ^ 鶴瓶のニッポン武勇伝 言わずに死ねるかっ!!我が家のスゴイ人GP (japansk). 18. september 2008. 
  14. ^ Media, propaganda and politics in 20th-century Japan (engelsk). London: Bloomsbury Publishing. 2015. s. 284. ISBN 978-1-4725-1417-2. OCLC 900781160. 
  15. ^ «Text of Hirohito's Radio Rescript». The New York Times (engelsk). 15. august 1945. Arkivert fra originalen 5. mai 2022. Besøkt 24. januar 2017. 

Eksterne lenker rediger

  (ja) 大東亞戰爭終結ノ詔書 – originaltekster fra den japanskspråklige Wikikilden
  (en) Imperial Rescript on Surrender – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gyokuon-hōsō&oldid=23637209»