Gustavianska operahuset
Gustavianska operahuset også kalt Gustav III’s opera var et operahus på Gustav Adolfs torg i Stockholm som ble bygget i 1782 på Gustav IIIs initiativ. Det ble revet i 1892 for å gi plass til den nåværende Kungliga Operan.
En seksjonstegning over det Gustavianska operahusets scene fantes på den tidligere svenske femtilappen, til høyre for motivet med Jenny Lind.
Oppdraget rediger
Oppdraget med å tegne det nye operahuset gikk til arkitekt Carl Fredrik Adelcrantz som tidligere hadde tegnet blant annet Kina slott. Teaterinteressen hadde Adelcrantz arvet fra sin far og i Ulriksdals slottsteater (1753) og senere i Drottningholms slottsteater (1764) fikk han omsatt sin kunnskap i reell arkitektur.[1] Med operabygningen i Stockholms slotts umiddelbare nærhet ga Gustav III i 1775 Adelcrantz oppdraget med å skape en stor teaterbygning og samtidig fullføre Nicodemus Tessin d.y.’s idéer angående utseende på Gustav Adolfs torg. Torget skulle komme til å få sin helhet når Arvfurstens palass sto ferdig i 1794.
Bygningen rediger
Adelcrantz hentet inspirasjon og forbilder fra Frankrike. Bygningen blei bygget ved torgets østre side. Teatersalongens hesteskoform og scenens golv hadde forbilder fra blant annet teateret i Lyon, tegnet av Jacques-Germain Soufflot.
Salongen og foajé ble utført i gull og hvit. Huset hadde tre etasjer mot Gustav Adolfs torg. Fasaden var dominert av en frontispis i fire etasjer som ble fremhevet av fire søyler. De fleste rom og salonger i første etasje tilhørte den kongelige losjen. Andre etasje var tjenerboliger og de tre vinduer i frontispisens gesims tilhørte malerateliéet.
Scenebygningen hadde større volum og lå som en egen bygning mot øst. Gjennom høye porter som fantes i fasaden mot Norrström kunne store gjenstander, for eksempel dekorasjoner og hester, føres inn og ut fra scenen. Den østre del av bygningen var utført enklere, og der var det losje og verksteder.
Tiltross for at scenen lå høyere enn de øvrig bygningene gikk det ikke mange år før det ble ansett som utilstrekkelig, man ville heise og senke kulissene under fremføring av skuespill, ikke trekke dem frem som et trekkspill. Teaterledelsen forsøkte å få løyve til å bygge ut scenen i høyden, men søknaden om byggeløyve ble avslått.[2] Salongen bestod opprinnelig av parkett samt fire balkonger. En femte balkong ble bygd i 1815. Scenens mål var 18 ganger 40 alen (omtrent 10,67 x 23,72 meter). Teatermaskineriet var konstruert av Johan Schef.
Åpningen og mordet på kongen rediger
Til premieren hadde man planlagt å fremføre operaen Aeneas i Carthago med libretto av Johan Henric Kellgren og musikk av Joseph Martin Kraus, men solisten som skulle synge rollen Dido, den danskfødte Caroline Müller, forlot landet med sin mann uten forvarsel. Ved premieren 30. september 1782 ble en annen svensk opera fremført, Cora och Alonzo med libretto av Gudmun Jöran Adlerbeth og musikk av Johann Gottlieb Naumann. Den daværende kapellmester ønsket offentlig maskeradeball etter fransk mønster, hvor man bare slapp inn hvis man var maskert. Billetten var billig.
Den 16. mars 1792 ble Gustav III drept under et maskeradeball i operahuset. Da huset ble revet tok en vare på rommet, det såkalte lille kabinettet, hvor kongen ble ført etter at han var blitt skutt. Dette rommet ble gjenskapt i det nye operahuset. Etter mordet ble offentlige maskeradeball forbudt fram til 1821.
Teaterbygningens pendant blir skapt rediger
Som en eksakt og nøyaktig fasadependant på vestre siden mot torget lot Gustav IIIs søster, prinsesse Sofia Albertina, bygge Sofia Albertinas palass eller Arvfyrstens palass etter tegninger av vise-byarkitekt Erik Palmstedt. Adelcrantz anga retningen og Palmstedt gjorde torget ferdig i årene 1783-1794. Nå danner operaen og palasset fløybygninger for Stockholms slotts nordre fasade, med Norrbro som en sentralakse.[3] Også idag kan man i Arvefyrstens palass’ fasade ane hvordan det gustavianske operahuset så ut før det ble revet.
I 1806 ble operaen stengt av Gustav IV Adolf, som i 1807 gav ordre om at huset skulle rives. I 1809 gjenoppstod operaen, som åpnet med noen mindre forestillinger i 1810. I 1812 ble det gustavianske operahuset åpnet. Forestillingen var operaen «Den bergtagne» i fem akter av Frans Hedberg, som ble uroppført den 30. november 1891.[4]
Gustavianske operahusets slutt rediger
Etter drøye 110 års bruk hadde teaterets maskineri blitt håpløst foreldet og bygningen ble ansett brannfarlig. Oscar II ønsket et nytt moderne operahus på samme plass. Derfor ble huset revet i 1892. Med det gustavianska operahuset gikk en umistelig del av Gustav Adolfs torg tapt. I ei kort overgangstid i samband med Gustav II Adolfs 300-års fødselsdagsjubileum var det på tomten en kulissearkitektur som viste det gamle slottet Tre Kronor.[5]
Ledelsen for «Kungliga Teaterns AB» forsøkte lenge i det minste å bevare en del av den gamle fasaden mot torget i det nye operabygget. Men til slutt valgte man en utformning som var inspirert av den nye Parisoperaen fra 1875.[6]
Referanser rediger
- ^ Svensk Arkitektur, ritningar…, side 72
- ^ Kungliga teatern - framsidan och baksidan
- ^ Svensk Arkitektur, ritningar…, side 73
- ^ Ny svensk historia, Oscar II och hans tid, 1872-1907, Erik Lindorm 1936 s.274
- ^ Stockholmskällan Arkivert 8. mars 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Stockholm - en historia i kartor och bilder, side 127
Litteratur rediger
- Friman, Helena; Söderström, Göran (2008). Stockholm: en historia i kartor och bilder. Monografier utgivna av Stockholms stad. Stockholm: Wahlström & Widstrand. ISBN 978-91-46-21843-2. Libris: 10736828.
- Svensk arkitektur: ritningar : 1640-1970 = Swedish architecture : drawings : 1640-1970. Stockholm: Byggförl. i samarbete med Arkitekturmuseet. 1986. ISBN 91-85194-67-0.
Eksterne lenker rediger
- Gustaf III:s operahus och dess minnen: några samlade blad. Stockholm: Geber. 1891.
- (en) Gustavianska operan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons