Erik Palmstedt
Erik Palmstedt, født 16. desember 1741 i Stockholm, død 12. juni 1803, var en framstående svensk arkitekt under den gustavianske tiden, og opphavsmann til flere monumentale byggverk i Stockholm, deriblant Börshuset, Arvfurstens palats og Norrbro. Han var visebyarkitekt i Stockholm.
| Erik Palmstedt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. des. 1741[1][2][3][4] Stockholm Hovförsamlingen[5] | ||
| Død | 2. juni 1803[5] (61 år) Stockholm[6] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, kunstmaler, organist | ||
| Ektefelle | Hedvig Gustava Palmstedt (1784–)[5] | ||
| Barn | Carl Palmstedt | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Professors navn | ||
Biografi
rediger
Palmstedt fikk sin utdanning ved Johan Eberhard Carlbergs skole, og ble utnevnt til visebyarkitekt i Stockholm i 1773. I 1791 ble han æresprofessor og ble medlem av Konstakademien, der han i 1802 ble utnevnt til rektor for arkitekturundervisningen. Den 4. april 1781 ble han medlem nr. 77 av Kungliga Musikaliska Akademien.[7]
Allerede som nittenåring tegnet Erik Palmstedt på egen hånd et par hus i Stockholm. Hans bygninger viser tidlig fransk inspirasjon og påvirkning fra J.F. Blondel og G.M. Oppenort. Etter noen oppdrag for hoffet fikk han i 1767 i oppdrag å tegne Börshuset der han omarbeidet arkitekten Carl Johan Cronstedts tegninger og ble dets egentlige opphavsmann. Huset viser tidstypisk overgangen fra rokokko til gustaviansk stil.
Han foretok en studiereise til Roma og Paris 1778-80, der han studerte nye strømninger innen arkitekturen av monumentalbygg og oppbruddet fra barokken. I Roma studerte han antikk arkitektur. Inntrykk og lærdom fra reisen skrev Erik Palmstedt ned i sine dagboksnotater, og han gjorde også stilanalyser og studietegninger.
Når han kom hjem til Sverige ble han engasjert av Gustav III for Gripsholm, der han gjorde ny- og ombygginger, blant annet det runde teateret i Gripstornet. Hans mest kjente arbeid kom etterpå, Arvfurstens palats. Han tegnet også sitt eget hus på Västerlånggatan 27, Palmstedts hus, som dog ikke var fullført ved hans død. Visse andre bygninger har dog blitt revet, for eksempel Hildebrandska huset i Rosenbad-kvartalet og gamle Riddarholmsbron. I egenskap av visebyarkitekt tegnet han noen av byens store brønner, blant dem Stortorgsbrunnen og Tyska brunn.
Utenfor stockholmsområdet har Erik Palmstedt tegnet noen herregårder, for eksempel Heby slott i Södermanland og Skinnskattebergs herrgård i Västmanland, samt noen tillbygg på kirker.
Palmstedt var sønn av hovmusicus Johan Palmstedt og Maria Segerlund. Selv var han også musikalsk og fungerte i 27 år som organist i Riddarholmskyrkan. Han giftet seg i 1784 med Hedvig Gustava Robsahmsson, datterdatter til hoffsbuntmaker Nils Björk. Ekteskapet var økonomisk fordelaktig, og i hans hjem på Svartmangatan møttes samtidens store kunstnere, som Carl Michael Bellman, Joseph Martin Kraus og Elias Martin. Sønnen Carl Palmstedt (1785-1870) var Berzelius medarbeider og grunnla Chalmers tekniska högskola.
Erik Palmstedts grav finnes i Storkyrkan i Stockholm.[8]
Verk (utvalg)
rediger- Börshuset, 1767-1778
- Levins villa, Riddarholmen, etter 1771
- Skinnskattebergs herrgård, påbegynt 1775
- Stortorgsbrunnen, 1778
- Heby slott, omkring 1780
- Hildebrandska huset, omkring 1780-1800
- Norrbro, 1781-1807
- Tullhuset, Skeppsbron 38, 1783-1790
- Svartå slott, 1783-1792
- Arvfurstens palats, 1783-1794
- Gamla Riddarholmsbron, 1784-1789 (revet 1867)
- Tyska brunn, 1785
- Dalarö tullhus, 1788
- Stockholms panteon, 1791 (ufullført)
- Fållnäs gård, 1780-1807
- Palmstedts hus, 1801
Referanser
rediger- ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00099505[Hentet fra Wikidata]
- ^ Palmstedt, Erik[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id palmstedt-erik[Hentet fra Wikidata]
- ^ European Theatre Architecture, EUTA person ID 2187, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, «Erik Palmstedt», Svensk biografisk leksikon-ID 8016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500026316, utgitt 22. april 2013, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nyström, Pia (1996). Kungl. Musikaliska akademien: matrikel 1771-1995. Kungl. Musikaliska akademiens skriftserie, 0347-5158 ; 84 (2., rev. och utök. uppl. utg.). Stockholm: Musikaliska akad. ISBN 91-85428-99-X. Libris: 7749167.
- ^ Åstrand, Göran (1999). Här vilar berömda svenskar: uppslagsbok och guide. Bromma: Ordalaget. s. 101. ISBN 91-89086-02-3. Libris: 7777883.
- Erik Palmstedt i Herman Hofberg, Svenskt biografiskt handlexikon (2. utgave, 1906)
Litteratur
rediger- Setterwall, Åke (1945). Erik Palmstedt 1741-1803: en studie i gustaviansk arkitektur och stadsbyggnadskonst. Monografier / utgivna av Stockholms kommunalförvaltning, 0346-6035 ; 5 (på svensk). Stockholm: Norstedt & Söner. Libris: 22888.
- Palmstedt, Erik (1927). Resedagbok 1778-1780 (på svensk). Uppsala: Almqvist & Wiksell. Libris: 680738.
Eksterne lenker
rediger- (en) Erik Palmstedt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons