Gunnar Tank

Norsk arkivar

Gunnar Tank (født 8. juni 1878 i Kristiania, død 30. mars 1942 i Vestre Aker) var en norsk arkivar. Han er særlig kjent for sitt arbeid for Høyfjellskommisjonen om eiendomsretten på høyfjellet.

Gunnar Tank
Født8. juni 1878Rediger på Wikidata
Oslo
Død30. mars 1942Rediger på Wikidata (63 år)
Vestre Aker
BeskjeftigelseArkivar, bibliotekar Rediger på Wikidata
FarYngvar Nielsen
MorKaren Anne Juliane Hedvig Wedel-Jarlsberg
SøskenRoar Tank
NasjonalitetNorge

Liv rediger

Han var sønn av historikeren Yngvar Nielsen og Karen Juliane Anna Hedvig Wedel Jarlsberg, bror av historikeren Roar Tank og far til dommeren Carl Bülow Tank. Han og søsknene tok etternavnet Tank i stedet for Nielsen i 1901.

Etter å gått ut av Gjertsens skole i 1896 tok han anneneksamen ved universitetet i 1897, før han ble ansatt i en bank i Skien og senere i Kristiania. I 1899 begynte han å studere rettsvitenskap ved universitetet og tok juridisk embetseksamen i 1903.

Fra 1906 var han ansatt som assistent i Riksarkivet, hvor han året etter utarbeidet et kortfattet register over alle de norske arkivbestandene. I 1908 fikk han i oppdrag av Landbruksdepartementet å oppspore dokumenter om rettsforholdene på Hardangervidda for Høyfjellskommisjonen. Også i de følgende årene fikk han oppdrag av denne kommisjonen, hvor han i 1916 fikk en fast stilling som arkivkonsulent.

I 1909 ble han ansatt som assitent ved universitetsbiblioteket, hvor han året etter ble amanuensis. Men i 1919 sluttet han i denne stillingen og var heretter arkivkonsulent for Høyfjellskommisjonen og Landbruksdepartementet i saker som angikk almenninger og lignende. Han beholdt dennes stillingen til sin død.

Gjennom sitt arbeid med å finne historiske dokumenter hadde Tank stor påvirkning på Høyfjellskommisjonens arbeid med å fastsette eiendomsgrensene i høyfjellet. Mange av dokumentene han oppsporet hadde også rettshistorisk og kulturhistorisk interesse. Mange av undersøkelsene hans ble også trykt, for eksempel Om Rendalens almenning i det 18. aarhundrede (1909), Om betydningen af ordet bygdealmenning (1912), og han skrev en rekke artikler i Norsk retstidende, Historisk tidsskrift og andre tidsskrifter. Han utga også flere kildeskrifter på oppdrag for Den norske historiske kildeskriftkommisjon, for eksempel Akershusregisteret (1916).

Litteratur rediger