Gunnar Piltingsrud
Gunnar Piltingsrud (født 23. april 1911, død 24. september 1944) var en norsk offiser og flyger, som omkom under annen verdenskrig.
| Gunnar Piltingsrud | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1911[1] | ||
| Død | 24. sep. 1944 (33 år) Tyskland | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Søsken | Arvid Piltingsrud | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren Deltagermedaljen Krigsmedaljen Distinguished Flying Cross | ||
Før krigen var Piltingsrud til sjøs som styrmann, før han sammen med broren Arvid fikk flygeropplæring hos Widerøe. Arvid fikk jobb hos Widerøe, mens Gunnar en tid jobbet for Wessels flyveselskap.
Ved utbruddet av annen verdenskrig var han igjen til sjøs. Han var påmønstret Wilh. Wilhelmsen MS «Tudor» som 4.styrmann og ble torpedert nordvest av Kapp Finisterre på veg til Storbritannia. Piltingsrud og resten av mannskapet, mellom de salongpike Margit Johnsen, med unntak av én, overlevde torpederingen.
Etter å ha kommet seg til Little Norway, der han ble instruktør, var han med på opprettelsen av 331 (Norwegian) Squadron på Catterick. Han ble forflyttet til en britisk skvadron, 615 Squadron, før han igjen var med på opprettelsen av en ny skvadron, denne gang 332 (Norwegian) Squadron, fra januar til juni 1942. Deretter var han ved 56 Squadron frem til juli 1943, før han fikk en hvileperiode som instruktør.
I januar 1944 kom han tilbake til 56 Sqdn. for en kort periode, før han ble forfremmet til major og beordret til en ny skvadron, 137 Squadron, der han ble skvadronsjef i april 1944. Denne skvadronen inngikk i den wing Erik Haabjørn var blitt operasjonsgruppesjef (Wing Commander Flying) for, 124 Wing. Ikke lenge etter var Piltingsrud en periode fungerende sjef for wingen.
24. september 1944 omkom Piltingsrud da flyet hans ble skutt ned av tyske fly nær Üdem.
I 1947 ble det avduket et minnesmerke over Piltingsrud i Begnadalen i Sør-Aurdal der speiderne hver 17. mai legger ned krans.
Hans bror Arvid var også flyger under krigen, og fortsatte som passasjerflyger for blant annet Widerøe etter krigen. En tredje bror, Rasmus, var forsyningssjef for Milorg-basen Elg i Begnadalen.
Utmerkelser rediger
For sin innsats under krigen, fikk Piltingsrud blant annet følgende utmerkelser: St. Olavsmedaljen med ekegren[2], Krigsmedaljen og Distinguished Flying Cross.
Utmerkelser
|
Referanser rediger
- ^ Krigsseilerregisteret, norsk krigsseileregister person-ID 244147, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 199. ISBN 8250421906.
Kilder rediger
- Flygerne fra Piltingsrud. Jul Haganæs, 1988. ISBN 82-504-0956-6
- Spitfire Saga, bind I. Cato Guhnfeldt, 2009. ISBN 978-82-998071-0-4