Gunnar Ousland
Gunnar Ousland (1877–1957) var en norsk redaktør, forfatter, fagforeningsmann og politiker for Arbeiderpartiet og Norges sosialdemokratiske arbeiderparti. Han startet som avholdsaktivist og fagforeningsmann før han ble politiker og arbeidet i partipressen. Han redigerte flere magasiner og aviser, inkludert en illegal avis under andre verdenskrig. Senere var han en av pådriverne for Fellesprogrammet og skrev historiske bøker.
| Gunnar Ousland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. sep. 1877[1] | ||
| Død | 29. jan. 1967[1] (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fagforeningsperson | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Tidlig liv og karriere
redigeran ble født i Halse i Vest-Agder som den yngste av 11 barn av Henrik Tormundsen (1828-1998) og Gunhild Tomine Taraldsdatter (1835-1993). Han fullførte utdannelsen som typograf i 1897 og dro til Oslo, hvor han ble medlem av typografenes fagforening. Han innledet snart et vennskap og et profesjonelt samarbeid med medtypografen Ole O. Lian. I 1898 grunnla de Gutenberg-losjen til IOGT. Da Lian i 1907 ble formann for Landsorganisasjonen i Norge, overtok Ousland som leder for Norsk Centralforening for Boktrykkere. Ousland fungerte uformelt som Lians nærmeste rådgiver inntil Lian døde.[2]
Ousland var redaktør for fagforeningsmagasinet Typografiske Meddelelser i 1906 og avholdsmagasinet Vort Arbeide fra 1907 til 1912. I 1911 ble han ansatt i Social-Demokraten. Han var sjefredaktør for Vestfold Social-Demokrat fra 1921 til 1926 og Bergens Social-Demokrat fra 1926 til 1927,[2] deretter for Bergens Arbeiderblad fra 1927 til 1939.[3]
Ousland var medlem av Kristiania bystyre fra 1911 til 1921 og ledet Kristiania Arbeiderparti fra 1912 til 1920. I 1921 var han nølende til å bli med i det nye partiet Norges sosialdemokratiske arbeiderparti, da han ikke ønsket å splitte Arbeiderpartiet, men han sluttet seg til slutt til det. Han sluttet seg til Arbeiderpartiet igjen da de to partiene fusjonerte i 1927.[2]
Ousland stilte flere ganger til valg til Stortinget uten hell. I stortingsvalget i 1912 stilte han i enmannskretsen Hammersborg med Martha Tynæs som vara. Ousland ble slått av den konservative kandidaten Olaf Fredrik Rustad med 3.988 mot 4.957 stemmer i første runde; 4.779 mot 5.235 i andre runde.[4] I 1918 ble kretsen igjen vunnet av Rustad. Denne gangen var Ousland varakandidat bak Jacob Vidnes.[5]
Andre verdenskrig og karriere etter krigen
redigerUnder okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland redigerte Ousland den illegale avisen Fri Fagbevegelse fra tidlig i 1944 til august 1944. Den ble utgitt i Drammen. Han etterfulgte Alfred B. Skar og ble etterfulgt av Inge Scheflo.[6] I 1944–1945 var han en av pådriverne for Fellesprogrammet. Programmet fikk klarsignal av Sverre Iversen, Arbeiderpartipolitiker og medlem av Kretsen, og ble utarbeidet av Ousland og tre borgerlige politikere, først og fremst Herman Smitt Ingebretsen. Det bygde på den såkalte Blåboka, skrevet av ledende politiker Haakon Lie i eksil i England.[7]
Etter andre verdenskrig ble Fellesprogrammet manifestert i Gerhardsens første regjering. Han skrev boken Fellesprogrammet. Hvordan det ble til – og hvordan det blir ført ut i livet om Fellesprogrammet i 1947, og utga også flere bøker om fagforeninger.[2] Hans hovedverk var Fagorganisasjonen i Norge, om fagforeninger i Norge, først utgitt i 1927. I 1949 ble det utvidet fra ett til fire bind og utgitt på nytt. Ousland skrev tre av de fire bindene.[8] Han skrev en bok om samtidige utfordringer, Fagorganisasjonens problemstilling i dag i 1946, og fagforeningshistorien Norsk Treindustriarbeiderforbund 50 år i 1954.
Referanser
rediger- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gunnar_Ousland[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Terjesen, Einar A. «Gunnar Ousland». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ Ved en milepel. Smakebiter av en avishistorie (på Norwegian). Bergen: Bergens Arbeiderblad. 1977. s. 76.
- ^ "Norges Offisielle Statistikk. V. 189. Stortingsvalget 1912" (PDF) (in Norwegian). Statistics Norway.
- ^ "Norges Offisielle Statistikk. VI. 150. Stortingsvalget 1918" (PDF) (in Norwegian). Statistics Norway.
- ^ Pryser, Tore (1988). Klassen og nasjonen 1935-1946. Volume four of Arbeiderbevegelsens historie i Norge (på Norwegian). Oslo: Tiden. s. 330. ISBN 82-10-02754-9.
- ^ Pryser, 1988: p. 417
- ^ «Gunnar Ousland». Store norske leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.