Åpne hovedmenyen
Gullfjellet
orig. Gullfjellet
Generell informasjon
SjangerKomedie
Utgivelsesår1941
Prod.landNorge Norge
Lengde92 min.
SpråkNorsk
AldersgrenseTillatt for alle (Norge)
Bak kamera
RegissørRasmus Breistein
Titus Vibe-Müller
ProdusentTitus Vibe-Müller
(produksjonsleder)
ManusforfatterRasmus Breistein
Basert påOve Arthur Ansteinssons komedie Guldfjeldet
MusikkAdolf Kristoffer Nielsen
SjeffotografKåre Bergstrøm
Ulf Greber
Per Gunnar Jonson
KlippTitus Vibe-Müller
Foran kamera
MedvirkendeKarl Holter
Tove Bryn
Eva Sletto
Ragnhild Hald
Jens Gunderssen
Martin Gisti
Toralf Sandø
Ottar Wicklund
Øistein Børke
Bjarne Bø
Annen informasjon
FilmformatSort-hvitt
Prod.selskapNorsk Film A/S
Eksterne lenker

Gullfjellet er en norsk film fra 1941, basert på Ove Arthur Ansteinssons komedie om bønder som lar seg forlede til å satse alle sine penger i et gullbonanza. Regien var ved Rasmus Breistein og Titus Vibe-Müller.

HandlingRediger

Bygutten Rolf Rønne ankommer Benningstad, en storgård på Hedemark, og får arbeide. Han treffer Jørgen Krullerstugun og lyver at han har funnet gull i Kråkberget, som ligger på Hans Benningstads eiendom. Jørgen gjør sine undersøkelser i Kråkberget og finner kråkesølv, og tar det for gull. Om natten bringer han store mengder stein hjem og fyller stue og kammers.

Så fort ryktene sprer seg begynner kjøpebudene å strømme inn. Grunneieren vil ikke selge, men gir seg når gullfunnet blir slått stort opp i avisene. Banksjef og advokat vil danne selskap sammen med bygda. Hans Benningstad blir generaldirektør og lever nå herrens glade dager. Gullfeberen brer om seg og flere av bøndene selger gårdene sine for å kjøpe gullmineaksjer. Bygda fester mens kornet råtner.

Karl Kanten drar til Oslo for å selge gullet til Norges Bank, men blir fortalt at det bare er gråstein. Nyheten slår ned som en bombe i det feststemte Benningstad når han kommer tilbake dagen etter. Banken må innstille og flere bønder går konkurs. Etterhvert må bøndene begynne med jordbruk igjen.

MottagelseRediger

Aftenposten skrev at filmen hadde mange lyspunkter, men at manuskriptet var for svakt. «Det er mange gode ting i «Gullfjellet», replikkene stanger ofte mot hverandre som de skal i en aktiv film, det er fart over kamera og mange steder har man følelsen av at viljen til å lage en frisk film har vært til stede mere enn tidligere. Men man har vært for skånsom mot forfatteren, ikke kuttet nok...» (Aftenposten tirsdag 15 april 1941 side 10)

Eksterne lenkerRediger