Guiniforte Solari

Guiniforte Solari
Certosa di Pavia.jpg
Født1429[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
CaronaRediger på Wikidata
Død1481[4][5]Rediger på Wikidata
MilanoRediger på Wikidata
Far Giovanni SolariRediger på Wikidata
Søsken Francesco SolariRediger på Wikidata
Barn Pietro Antonio Solari, Andrea SolariRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Billedhugger, arkitekt, ingeniørRediger på Wikidata
Nasjonalitet ItaliaRediger på Wikidata

Guiniforte Solari også kjent som Boniforte (født ca. 1429 i Carona, død ca. 1481 i Milano) var en italiensk billedhugger, arkitekt og ingeniør.

Han ble født i Milano og var sønn til arkitekten Giovanni Solari, og bror til Francesco Solari.

Guiniforte var sjefsingeniør i hertugdømmet Milano i løpet av livet sitt. Han er spesielt husket for sine uenigheter med Filarete, som hadde blitt tilkalt av hertug Francesco I Sforza for å modernisere Lombardias arkitektur slik at den gulgte de nye renessanse stilene. Men Solari representerte den lokale gotiske tradisjonen.

Bygninger som han arbeidet på innbefatter Duomo, kirken Santa Maria delle Grazie og Ospedale Maggiore i Milano, og Certosa di Pavia. Guiniforte Solari blir også tilskrevet Cappella Portinari i Basilica di Sant'Eustorgio, Milano.

Han døde i Milano rundt 1481. Sønnen hans Pietro var også en fremstående billedhugger og arkitekt.

ReferanserRediger

  1. ^ nevnt i: Benezit Dictionary of Artists, oppført som: Guiniforte or Boniforte Solari, Benezit-ID: B00171733
  2. ^ nevnt i: Brockhaus Enzyklopädie, oppført som: Guiniforte Solari, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id: solari-guiniforte
  3. ^ nevnt i: SIKART, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Guiniforte Solari, SIKART ID: 4028527
  4. ^ a b nevnt i: Royal Academy, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Guiniforte Solari, RA Collections ID: 14105
  5. ^ nevnt i: Union List of Artist Names, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Guiniforte Solari, ULAN: 500021999

LitteraturRediger

  • Malaguzzi Valeri, F. (1906). «I Solari, architetti e scultori del XV secolo». Italienische Forschungen des Kunsthistorisches Institut in Florenz. I: 76–111.