Guds moder av Faros

Guds moder av Faros (gresk: Θεοτόκος τοῦ Φάρου, Theotokos tou Pharou), eller Faros-palasskapellet, var et bysantinsk kapell i dagens Istanbul i Tyrkia. Det nevnes første gang i Theophanes bekjennerens krønike fra 769.

Kirken lå ved siden av fyrtårnet [markert nederst ved havet), og nær Nea Ekklesia, en annen kirke der det også ble oppbavert relikvier.

Kapellet ble bygget i den sørlige del av Det store palasset i byen som den gang het Konstantinopel. Kapellet fikk navn etter fyret (pharos) som stod ved siden av.[1] Det huset en av byens viktigste samlinger av relikvier, og var den bysantinske keiserens viktigste fyrstelige kapell.

Etter den arabiske erobring av Jerusalem tjente kapellet på et vis som en ny «gravkirke» for den kristne verden.[2] Kapellet huset blant annet alle relevante pasjonsrelikvier: to større stykker av Kristi kors, to nagler, svampen, lansen, en fial med Jesu blod, tornekronen og det såkalte mandylion.

Referanser rediger

  1. ^ Klein (2006), s. 79–80
  2. ^ Alexei Lidov: A Byzantine Jerusalem. The Imperial Pharos Chapel as the Holy Sepulchre. I: Annette Hoffmann, Gerhard Wolf (utg.): Jerusalem as narrative space – Erzählraum Jerusalem (= Visualising the Middle Ages Bd. 6). Brill, Leiden-Boston 2012, s. 63–103, her s. 103.

Litteratur rediger