Gro Holm (forfatter)
Gro Holm (født Prestegård 5. oktober 1878 i Odda,[4] død 25. august 1949) var en norsk forfatter, særlig kjent for sine skildringer av bondekoner på vestlandsgårder.[5][6]
| Gro Holm | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. okt. 1878[1] | ||
| Død | 25. aug. 1949[2][1] (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Ektefelle | Olav Holm (1908–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hun vokste opp på et småbruk i Odda i Hardanger. Da industriutbyggingen tok til, solgte moren deler av gården. Fabrikkanlegget som skulle bli Odda Smelteverk ble bygd opp fra 1906. Med industrien kom også ingeniøren Olav Holm til Odda for å være med på utbyggingen. De giftet seg i 1908,[7] og bodde både i Paris, Berlin og Sverige.
Gro Holm skildret det fremvoksende industrisamfunnet og endringene i bondesamfunnet, med et særlig blikk på kvinnenes situasjon. Størst utbredelse har trilogien om Brita Løstøl fått, som skildrer gården og menneskene gjennom blodslit, utskifting, utvandringstida, industrialisering og voksende turisme.
Gro Holm skrev på både nynorsk og bokmål. Romanene De hvite kull (1936) og Takk så var det ikke mer (1937) er på bokmål, mens de fem andre romanene hun skrev, er på nynorsk.
Bibliografi rediger
- Løstølsfolket (Sut, Odelsjord og Kår, 1932–34), romantrilogi om Brita Løstøl
- De hvite kull (1936), roman om industriutbygginga i Odda.
- Takk så var det ikke mer (1937) Om hushjelpene i striden om den nye hushjelploven.
- Hjelpelaus (1946), roman om bondekona Marta Rødna
- Monsens hotell (1948), satire om turisttrafikk og skjenkerett[6]
Referanser rediger
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 13759, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gro_Holm[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Gro_Holm[Hentet fra Wikidata]
- ^ Klokkerbok nr. A 4 Odda Sokneprestembete, 858-1886,. s. 65.
- ^ Gro Holm i Norsk biografisk leksikon, med utfyllende litteraturoversikter
- ^ a b Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
- ^ Odda Sokneprestembete, Ministerialbok nr. D 1, 1887-1914. s. 26.