Grindhvalfangst på Færøyene

Grindhvalfangst på Færøyene, på færøysk kalt grindadráp, er den tradisjonelle fangsten av grindhval og enkelte andre småhvaler i Færøyenes indre farvann. Kjøtt og spekk fra hval er viktig i færøysk matkultur. Fangsten foregår ved å bruke båter til å drive hvalene inn mot land. Hvalene blir avlivet av fangstmenn på land. Denne fangstmåten kan føres tilbake til norrøn tid. Fangstutbyttet fordeles solidarisk i bygdene.

Færøyingenes tradisjonsrike grindadráp: Dyra drives i flokker inn på grunt vann, før de hales på land og drepes med hvalspyd. Hvalfangsten er ikke kommersiell, siden spekk og hvalkjøtt fordeles gratis blant lokalbefolkningen; noe salg forekommer, og er lovlig. I 2010-årene var årsgjennomsnittet rundt 670 dyr for hele øygruppen. Fangsten har møtt internasjonal kritikk. Metodene og redskaper har blitt endret siden bildet ble tatt.

Foto: Erik Christensen, Porkeri på Suðuroy, 2005

Opprinnelse

Tegning av grindhvalfangst i vågen i Vestmanna i 1854.

Illustrasjon: Fra A Narrative of the Cruise of the Yacht Maria among the Feroe Islands in the Summer of 1854, British Library

Hvalfangst har vært vanlig svært lenge. Det er kjent at det ble praktisert på Island, Hebridene, Shetland og Orknøyene. Arkeologiske funn fra den tidlige norrøne bosetningen på Færøyene for ca. 1200 år siden, i form av beinrester fra hval funnet i husrester i Gøta, indikerer at grindhvaler har hatt en sentral rolle i færøyingenes hverdagsliv.

Kjøtt og spekk fra hvalen har vært en viktig matkilde for øyboerne. Særlig spekket har vært høyt verdsatt, både som mat og for å kokes til olje, som ble brukt til brensel og til andre formål. Deler av skinnet ble også brukt til tau og fiskegarn, mens mageinnholdet ble brukt til agn. Lovregulering av hvalfangsten har eksistert siden middelalderen. Det er funnet henvisninger til den i tidlige, norske lovdokumenter. Det eldste lovdokumentet som spesielt omtaler Færøyene, det såkalte Fårebrevet fra 1298, som var en del av Gulatingsloven, nevner reglene for fordelingen av både strandede og fangede hvaler.

Regulering

Blásturkrókur eller Blásturongul, en stump hvalkrok, er et nytt grinderedskap som er tillatt.

Fangsten er strengt lovregulert og overvåkes alltid av den lokale sysselmannen. Rundt 950 grindhvaler blir fanget årlig, hovedsakelig i sommermånedene. Fangsten er ikke-kommersiell og organisert av de enkelte bygdene. Før kunne alle delta, men det er hovedsakelig menn som deltar i jakten. Fra 2015 skal de som deltar først ha gjennomgått et kurs, ifølge Grindeloven fra 2013. Hele fangsten blir i etterkant fordelt likt mellom alle i soknets manntall. Sysselmannen bestemmer om fangsten skal fordeles i én eller flere bygder. De som mottar deler av fangsten, har lov til å selge av dette om de vil, og noen pleier å gjøre dette.

Metode

Hvalfangst på Suðuroy i august 2012

Fangstmennene omringer grindhvalene med en stor halvsirkel av båter, og driver så hvalene inn i en bukt eller en fjord, som er godkjent som «hvalvåg». Når hvalene kommer nær nok land og strander, blir de fanget og slaktet av fangstmenn på land. Nye redskaper brukes; de gamle, tradisjonelle er nå forbudt. Den spisse sóknarongul (grindekroken) er forbudt, nå brukes i stedet en krok med rund spiss som settes fast i hvalens blåsehull, for at fangtmennene bedre kan trekke hvalen opp på stranden og få bedre styr på den. Så avlives hvalen med en «mønustingari», en slags kniv eller spyd, som stikkes ned i hvalen en håndsbredde bak blåsehullet. Da kuttes ryggmargen og hvalen dør øyeblikkelig. Hvalene skal ikke avlives fra båtene, kun fra land.

Kritikk

Sea Shepherd i Porkeri

Internasjonale dyrevernaktivister kritiserer fangsten, og beskriver den som kaldblodig og unødvendig. Deltakerne på sin side hevder at de utenlandske journalistene som rapporterer fra fangsten ikke har nok kunnskap om fangstmetodene og dens økonomiske betydning.

Sea Shepherd har ved flere anledninger ført kampanjer mot færøysk grindedrap. I juni 2014 ankom de i stort tall til Færøyene med både båter og biler. Der holdt de vakt ved alle fjorder som er godkjent til grindedrap av færøyske myndigheter. Sea Shepherd kalte aksjonen for GrindStop 2014. De sa at de aktivt ville forhindre at en eneste grindehval ble drept på Færøyene sommeren 2014. Dette skapte stor debatt på Færøyene. Det ble kun ett grindedrap mens Sea Shepherd oppholdt seg på Færøyene, det skjedde den 30. august i Sandur, hvor 35 hvaler ble slaktet. Da hadde politiet og det danske søværn arrestert personene fra Sea Shepherd, som hadde vasset ut i sjøen for å jage hvalene ut igjen.

Etter at Sea Shepherd hadde reist fra Færøyene oktober 2014, ble grindeloven flittig debattert. Minister for fiskerisaker, Jacob Vestergaard, mente at folk som forstyrret grindedrap fikk altfor mild straff. Han framla en ny grindelov for Lagtinget, som vedtok endringene og i tillegg innførte enda høyere bøter på opp til 25 000 danske kroner.

I juni 2015 kom Sea Shepherd tilbake til Færøyene, og denne gangen lyktes de å få mye omtale i medier fra hele verden, etter to grindedrap den 23. juli 2015, i Bøur og i Tórshavn. Sea Shepherd ba folk sende e-post til alle folketingsmedlemmer i Danmark for å få dem til å stoppe hvalfangsten på Færøyene. I slutten av juli 2015 mottok alle folketingsmedlemmene flere tusen e-poster daglig fra motstandere av hvalfangst, de fikk til sammen mer enn en halv million e-poster mer enn normalt pr. dag.

Fem personer fra Sea Shepherd ble arrestert og den 7. august ble de funnet skyldig i brudd på grindeloven, og de fikk bøter på mellom 5 000 og 35 000 kroner. Alle fem nektet å betale bøtene og forlangte i stedet å settes i fengsel. Organisasjonen Sea Shepherd Global ble også dømt skyldig i brudd på grindeloven og fik en bot på 75 000 kroner.

Litteratur

• Fielding, Russell (2013). «Coastal geomorphology and culture in the spatiality of whaling in the Faroe Islands». Area (på engelsk). 45 (1): 88–97. doi:10.1111/j.1475-4762.2012.01123.x. 
• Fielding, Russell (2010). Environmental change as a threat to the pilot whale hunt in the Faroe Islands. Polar Research (på engelsk). 29. s. 430–438. doi:10.1111/j.1751-8369.2010.00168.x. Arkivert fra originalen 12. mars 2016. Besøkt 12. mars 2016. 
• Joensen, Jóan Pauli (2009). Pilot Whaling in the Faroe Islands. History, Ethnography, Symbol (på engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. ISBN 978-99918-65-25-6. 
• Olsen, Jústines (1999). Killing Methods and Equipment in the Faroese Pilot Whale Hunt (på engelsk). Foredrag ved Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonens konferanse om fangstmetoder i Nuuk, 9.–11. februar 1999. Arkivert fra originalen 12. mars 2016. Besøkt 12. mars 2016. 
• «Løgtingslóg um grind og annan smáhval, sum seinast broytt við løgtingslóg nr. 93 frá 22. juni 2015 (Grindalógin)» (på færøysk). Lógasavn. Besøkt 12. mars 2016. 
• «Kunngerð nr. 100 frá 5. juli 2013 um grind, sum broytt við kunngerð nr. 78 frá 10. juni 2014» (på færøysk). Lógasavn. Besøkt 12. mars 2016. 

Eksterne lenker

•  (en) Whaling in the Faroe Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Whaling in the Faroe Islands – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Informasjonsside om færøysk hvalfangst av Færøyenes regjering

Autoritetsdata