Porkeri (IPA: [ˈpɔɻtʃʰɹɪ], dansk: Porkere) er en bygd på Færøyene. Den ligger mellom Vágur og Hov på nordøstsiden av VágsfjørðurSuðuroy. Porkeri er administrasjonssenter i kommunen med samme navn, som er blant de minste på Færøyene med 14 km². Den 1. januar 2014 hadde Porkeri 311 innbyggere, mot 461 i 1950.[1][2]

Porkeri
LandDanmarks flagg Danmark
Autonomt områdeFærøyenes flagg Færøyene
LandsdelSuðuroy
KommunePorkeri
TidssoneWET (UTC+0)
Befolkning251 (2014[1])
Kart
Porkeri
61°28′59″N 6°44′36″V

Porkeris kirkja fra 1847 og bygdemuseet i Porkeri.

Porkeri var opprinnelig en jordbruksbygd som i all hovedsak levde av melkeproduksjon og korndyrking. I 1960 fikk Færøyene et felles meieri i Tórshavn, og gårdsbrukene i Porkeri omstilte seg til sauehold. Fiskeriet har siden 1950-årene fått stadig større innpass, og har blitt bygdens fremste næringsvei.[3]

Historie rediger

Et sagn forteller at den første bosatte seg i området, fant små knokler av griseføtter, purkur, i jorden, som han reiste et steingjerde rundt. Knoklene skal ha stammet fra griseholdet til vikinghøvdingen Hovgrímur i Hov på stedet. Navnet Purkurgerði, «purkegjerde», skal ha blitt forvansket til Porkeri.[2] Porkeri er første gang nevnt skriftlig i Hundabrævið fra 1300-tallet.[4] Arkeologiske funn antyder at stedet har vært bebodd av keltiske eller norrøne folk siden 1000-tallet.

De fleste mener at det helt opp til nyere tid var bare noen få bebodde hus. Det er restaurert tre steinhus fra 1500- og 1800-tallet. I 1801 var det i 95 innbyggere fordelt på 16 hus i bygda. Det nåværende Porkeri består hovedsakelig av hus som er bygd fra 1890 og frem til i dag. Man kan fortsatt se de maleriske kapteinsboligene oppført mellom 1900 og 1935, som ligger i en lang rekke fra havnen og opp mot bygdens sentrum.

De fleste familier var tidligere avhengige av havet, med fiske, fuglefangst, hvalfangst og torvproduksjon. Torvbåtene ble ofte overlastet; den siste alvorlige ulykken skjedde i 1952, da en båt forulykket i stille vær, og en besetning på fire omkom. Mange fiskere og sjøfolk fra Porkeri har gjennom tidene fått sin grav på havet, og disse har fått sitt eget felles minnesmerke (med navnet på alle sammen) i bygda.

Porkeri er kjent for at bygdas menn fra ca. 1880 dro på fiske til Island, Grønland (se Kangerluarsoruseq, også kjent som Føroyingahavnin) og Newfoundland med skonnerter og slupper, enten i egne båter, eller som mannskap og styrmenn. Det gav en så godt avkastning at mange fikk råd til at bygge sitt eget hus.

Nåtidens Porkeri er fortsatt delvis en sjøfartsby. Mange etterkommere av sjøfolk har fortsatt de samme funksjonene i nåtidens moderne fiske- og handelsflåte. En del personer er sysselsatt i fiskeindustrien og med fiske generelt.

Bygda var kjent som en av de beste kornplassene i øyriket. Helt opp til 1950-årene hadde hver familie en ku. Da det i 1960 ble opprettet et meieri for hele Færøyene i Tórshavn, gikk man i Porkeri over til utelukkende å avle sau, mest til egen forsyning.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir, kyn og ár» (færøysk). Hagstova Føroya. 2014. Besøkt 15. juni 2014. 
  2. ^ a b «Kommunan» (færøysk). Porkeris kommuna. Besøkt 15. juni 2014. 
  3. ^ Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 412–420. ISBN 99918-3-044-8. Arkivert fra originalen (PDF) 12. juni 2013. Besøkt 15. juni 2014. 
  4. ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (færøysk). Arkivert fra originalen 15. juli 2015. Besøkt 19. januar 2014. 

Eksterne lenker rediger