Grasender
Grasender eller gressender (Anatini) er ei delgruppe ender. I denne gruppa tilhører stokkanda, kanskje den mest kjente andefuglen.
| Grasender | |||
|---|---|---|---|
 Stokkandpar, hannen nærmest
| |||
| Nomenklatur | |||
| Anatini | |||
| Synonymi | |||
| Anatinae | |||
| Populærnavn | |||
| grasender gressender | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Andefugler | ||
| Familie | Andefamilien | ||
| Underfamilie | Ender | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 55 | ||
| Habitat: | innsjøer og elver, men kan ses ved kystområder | ||
| Utbredelse: | alle kontinenter unntatt Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Biologi
redigerGrasender flyter høyt i vannet og eter typisk vannvegetasjon. Baktåen er utrustet med en liten smal svømmelapp. Artene dykker ikke, men «står på hodet» med stjerten rett opp og beiter like under vannoverflaten.
Gressendene holder til på grunt vann, der de beiter gress og plantedeler. Det er mulig å jakte stokkand, brunnakke og krikkand. Stokkand er den viktigste jaktbare arten i Norge, der det skytes om lag 26 500 gressender hvert år.[1]
Hannfuglene har fine fargerike fjærdrakter, mens hunnen har som regel har kamuflerende brunfarger. De lever på alle kontinenter, med unntak av Antarktis, fra Arktis til tropene.
Inndeling
redigerInndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
- Anseriformes, andefugler
- Anatidae, andefamilien
- Dendrocygninae, plystreender
- Oxyurinae, skarvender
- Anserinae, svaner og gjess
- Anatinae, ender (127 arter)
- Mergini, fiskender (23 arter)
- Tadornini, gravender og gravgjess (16 arter)
- Cairinini, skogender (11 arter)
- Hymenolaimini (monotypisk), kaskadeand
- Merganettini (monotypisk), strømand
- Aythyini, dykkender (20 arter)
- Anatini, grasender (9 slekter, 55 arter)
- Salvadorina (monotypisk)
- Tachyeres (4 arter)
- Lophonetta (monotypisk)
- Speculanas (monotypisk)
- Amazonetta (monotypisk)
- Spatula (10 arter)
- Sibirionetta (monotypisk)
- Mareca (5 arter)
- Anas (31 arter)
- Anatidae, andefamilien
Systematikk
rediger- Lophonetta
- Duskand (Lophonetta specularioides)
- Tachyeres
- Chileskovleand (Tachyeres pteneres)
- Hvithodeskovleand (Tachyeres leucocephalus)
- Falklandsskovleand (Tachyeres brachypterus)
- Patagoniaskovleand (Tachyeres patachonicus)
- Amazonetta
- Brasiland (Amazonetta brasiliensis)
- Speculanas
- Bronsevingeand (Speculanas specularis)
- Anas – inndelingen her er parafyletisk
- Stjertand (Anas acuta)
- Hvitstrupekrikkand (Anas albogularis)
- Amerikablesand (Anas americana)
- Andeskrikkand (Anas andium)
- Bronseand (Anas aucklandica)
- Hvitkinnand (Anas bahamensis)
- Gasserkrikkand (Anas bernieri)
- Kappand (Anas capensis)
- Kastanjeand (Anas castanea)
- Kobberand (Anas chlorotis)
- Skjeand (Anas clypeata)
- Krikkand (Anas crecca)
- Kaneland (Anas cyanoptera)
- Blåvingeand (Anas discors)
- Kerguelenand (Anas eatoni)
- Rødnebband (Anas erythrorhyncha)
- Sibirand (Anas falcata)
- Gulnebbkrikkand (Anas flavirostris)
- Gulkinnand (Anas formosa)
- Golfand (Anas fulvigula)
- Spisshaleand (Anas georgica)
- Gråkrikkand (Anas gibberifrons)
- Nomadeand (Anas gracilis)
- Hottentottand (Anas hottentotta)
- Laysanand (Anas laysanensis)
- Filippinerand (Anas luzonica)
- Amsterdamblesand (Anas marecula), ausgestorben
- Madagaskarand (Anas melleri)
- Campbelland (Anas nesiotis)
- Brunnakke (Anas penelope)
- Prikkskjeand (Anas platalea)
- Stokkand (Anas platyrhynchos)
- Flekknebband (Anas poecilorhyncha)
- Punaand (Anas puna)
- Knekkand (Anas querquedula)
- Sigdskjeand (Anas rhynchotis)
- Rødfotand (Anas rubripes)
- Sørblesand (Anas sibilatrix)
- Kappskjeand (Anas smithii)
- Elveand (Anas sparsa)
- Snadderand (Anas strepera)
- Stripeand (Anas superciliosa)
- Mauritiusand (Anas theodori), utdødd ca. 1690
- Gulnebband (Anas undulata)
- Sølvand (Anas versicolor)
- Hawaiiand (Anas wyvilliana)
Referanser
rediger- ^ Helgesen, Anund (2010). «4». Den nye jegerprøveboka. Oslo: Tun forlag. s. 132. ISBN 978-82-529-3262-1.
- ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
