Grensenytte

Grensenytte eller marginal nytteverdi et mikroøkonomisk konsept som refererer til nytten en konsument får ved å konsumere flere og flere enheter av et gode. Grensenytten følger loven om fallende marginal nytte, det vil si at den første enheten av en gode som konsumeres gir mer nytteverdi enn den andre enheten, den tredje enheten av en gode som konsumeres gir mindre nytteverdi enn den andre enheten, og så videre.

Spredningsplott med marginal nytteverdi i blått, og total nytteverdi i rødt. Legg merke til at den marginale nytteverdien er avtagende, og at den totale nytteverdien når et infleksjonspunkt der marginal nytteverdi er lik 0.

Matematisk kan denne loven skrives som MU₁ > MU₂ > MU₃... > MU_n.

Denne analysen er opphavet til etterspørselskurvens avtagende form.

Konseptet kan eksemplifiseres ved at en sulten konsument spiser én skive brød, som gir konsumenten stor nytteverdi - deretter spiser han én skive til, som gir mindre nytteverdi fordi han nå er mindre sulten - deretter en tredje, som gir mindre nytteverdi enn den andre skiva, og så videre. Dette pågår frem til en ny skive brød ikke leder til høyere nytteverdi for konsumenten, hvor Total Nytteverdi '(K) = Grensenytte (K) = 0. I denne likevektsposisjonen er optimal nytteverdi nådd for konsumenten.

Historie

Konseptet grensenytte kan spores tilbake til den nyklassike skole, og klassiske forløpere som Ricardo (marginalt land), Bentham (utilitarisme), Cournot (matematisk økonomisk analyse), og Dupuit (pionér innenfor nytte-kostnadsanalyse).

Den nyklassiske økonomen William Stanley Jevons, selv uttalt inspirert av Benthams utilitarisme, regnes som oppfinneren av grenseverdilæren, og dermed som grensenyttens opphavsmann.