Grade
En grade eller evolusjonær grad er et faguttrykk som brukes i systematikken i forbindelse med kladistikk. Uttrykket er en direkte oversettelse av den engelske faguttrykket «grade» (grad), og uttales ofte greid også på norsk.
Uttrykket «grade» ble framsatt av den engelske biologen Julian Huxley i 1957 som en beskrivelse av en gruppe som representerer en grad av anatomisk organisering.[1] Når slike grupper brukes i biologisk klassifikasjon kalles den et parafyletisk taxon.
En grade er definert ved at alle medlemmer av gruppen har en felles stamfar og felles bygningstrekk, men ikke alle etterkommere etter den felles stamfaren har det relevante bygnigstrekket og er derfor ikke medlemmer av gruppa. Et eksempel er fisker, som alle stammer fra en felles stamfar og er lette å identifisere fordi de har gjeller og finner. Fiskenes felles stamfar er imidlertid også stamfar til landlevende virveldyr. Disse stammer fra fisker, men mangler fiskenes sentrale bygningtrekk (de har føtter i stedet for finner og tilbakedannede gjeller) og er derved ikke fisk i ordets alminnelige forstand. Dette er et fenomen man møter på «der en gruppe har gitt opphav til en annen gruppe».
Noen kjente eksempler på grader
rediger- Moser har tradisjonelt blitt sett på som en naturlig gruppe som var gruppert sammen på grunn av sitt manglende ledningsvev. DNA-analyser viser at moser ikke er noen monofyletisk gruppe, siden bladmoser, levermoser og nålkapselmoser er forskjellige grupper, der nålekapselmosene er nærmere beslektet med karplantene enn med de øvrige mosetypene.[2] Likevel har alle tre grupper en ganske lik grad av organisering, og «bryofytter» er en hensiktsmessig gruppering når tidlige landplanter skal analyseres, og en grei måte å forstå fossiler av planter som faller utenfor de nålevende gruppene.[3]
- Fisk representerer en evolusjonær grad av virveldyr som har gitt opphav til firbente virveldyr. Alle de tre tradisjonelle klassene av fisk, kjeveløs fisk, bruskfisk og beinfisk representerer alle utviklingstrinn som har gitt opphav til nye grupper.[4]
- Amfibier (inkludert de utdødde panserpaddene) representerer en evolusjonær grad som har gitt opphav til amniotene.[5]
- Dinosaurer ble foreslått å være stamfedrene til fugler allerede i 1860-årene.[6] Likevel er begrepet dinosaurer uten å regne med fuglene fortsatt i bruk i vitenskapen som en evolusjonær grad, selv om mange forskere insisterer på å inkludere fugler når de bruker uttrykket.
- Øgler er en gruppe som er definert som en evolusjonær grad, som skjellkrypdyr som har beholdt lemmene (i motsetning til slanger og ormeøgler som har mistet sine.[7]
- Slekten Australopithecus har gitt opphav til slekten Homo – vår egen slekt – og representerer derved en evolusjonær grad av «apemennesker».[8]
Referanser
rediger- ^ Huxley, J. S. (1957). «The three types of evolutionary process». Nature. 180: 454–455. doi:10.1038/180454a0.
- ^ Qiu, Y.L.; Li, L.; Wang, B.; Chen, Z.; Knoop, V.; Groth-malonek, M.; Dombrovska, O.; Lee, J.; Kent, L.; Rest, J.; m.fl. (2006). «The deepest divergences in land plants inferred from phylogenomic evidence». Proceedings of the National Academy of Sciences. 103 (42): 15511–6. Bibcode:2006PNAS..10315511Q. PMC 1622854 . PMID 17030812. doi:10.1073/pnas.0603335103.
- ^ e.g. Strother, P.K.; Al-hajri, S.; Traverse, A. (1996). «New evidence for land plants from the lower Middle Ordovician of Saudi Arabia». Geology. 24 (1): 55–58. Bibcode:1996Geo....24...55S. doi:10.1130/0091-7613(1996)024<0055:NEFLPF>2.3.CO;2. Besøkt 6. mai 2008.
- ^ Romer, A.S. & T.S. Parsons. 1977. The Vertebrate Body. 5th ed. Saunders, Philadelphia. (6th ed. 1985)
- ^ Tudge, Colin (2002). The variety of life : a survey and a celebration of all the creatures that have ever lived ([Pbk. utgave] utg.). Oxford: Oxford University Press. ISBN 0198604262. Besøkt 25. juni 2015.
- ^ Huxley, Thomas H. (1870). «Further evidence of the affinity between the dinosaurian reptiles and birds». Quarterly Journal of the Geological Society of London. 26: 12–31. doi:10.1144/GSL.JGS.1870.026.01-02.08.
- ^ Gibbons, J. Whitfield; Gibbons, Whit (1983). Their Blood Runs Cold: Adventures With Reptiles and Amphibians. Alabama: University of Alabama Press. s. 164. ISBN 978-0-8173-0135-4.
- ^ Kimbel, William H.; Villmoare, Brian (13. juni 2016). «From Australopithecus to Homo: the transition that wasn't». Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences. 371 (1698): 20150248. doi:10.1098/rstb.2015.0248. Besøkt 22. august 2018.