De grønne (fransk: Parti écologiste suisse (PES) eller Les Verts, tysk: Grüne Partei der Schweiz (GPS), italiensk: I Verdi Partito ecologista svizzero (PES), retoromansk: La Verda Partida ecologica svizra (PES)) er det femte største sveitsiske partiet, representert i Nasjonalrådet, og det største partiet som ikke er representert i Forbundsrådet. Partiet er organisert som en sammenslutning av grønne partier i de enkelte kantonene.

De grønne
LandSveits
Leder(e)Lisa Mazzone (6. april 2024–)
Grunnlagt1983
HovedkvarterBern
Antall medlemmer10 500 (2020)[1]
IdeologiGrønn ideologi
Politisk posisjonVenstresiden
Nettstedverts.ch (fr)
gruene.ch (de)
verditicino.ch (it)

Historie rediger

Det første grønne partiet i Sveits ble stiftet 1971 som et lokalparti i byen Neuchâtel. I 1979 ble Daniel Brélaz valgt til Det sveitsiske nasjonalrådet som verdens første grønne parlamentsmedlem. De følgende årene ble det dannet grønne partier mange steder.

I 1983 ble to grønne landssammenslutninger stiftet: I mai måned ble Føderasjonen av grønne partier i Sveits stiftet i Fribourg, og i juni måned dannet noen venstre-orienterte grupperinger Sveits' grønne alternative parti i Bern. I 1990 strandet et forsøk på slå sammen de to organisasjonene. Senere har noen medlemmer av de alternative partiet skiftet til Føderasjonen. I 1993 skiftet Føderasjonen navn til De grønne partiet i Sveits.

I 1986 ble for første gang to grønne medlemmer av en kantonregjering, innvalgt i Stenderrådet i Bern.

I 1987 ble Det grønne partiet i Sveits medlem av Det europeiske grønne partiet.

På 1990-tallet ble medlemmer av partiet ordførere, medlemmer av Høyesterett. I 1999 ble Verena Diener president for en kantonregjering.

I 2004 ble partiet splittet i kanton Zürich. Utbryterne dannet senere Det grønnliberale partiet som har deltatt i nasjonale valg siden 2007.

Oppslutning i valg rediger

Nasjonalforsamlingen rediger

Valgår Antall stemmer Andel stemmer Representanter i Nasjonalrådet Representanter i Stenderrådet
1979 11 583 0,6
 1
 0
1983 37 079 1,9
 3
 2 
 0
1987 94 378 4,9
 9
 6 
 0
1991 124 149 6,1
 14
 5 
 0
1995 96 069 5,0
 8
 6 
 0
1999 96 807 5,0
 8
 
 0
2003 156 226 7,4
 13
 5 
 0
2007 222 206 9,6
 20
 7 
 2
 2 
2011 205 984 8,4
 15
 5 
 2
 
2015[2] 177 938 7,1
 11
 4 
 1
 1 
Kanton 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015
Det grønne partiets prosentvise oppslutning i de føderale valgene 1975-2015[3]
Switzerland 0.1 0.6 1.9 4.9 6.1 5.0 5.0 7.4 9.6 8.4 7.1
Zürich * 1.3 4.2 8.0 7.0 6.5 4.1 8.5 10.4 8.4 6.9
Bern * * * 9.2 9.9 5.9 7.5 9.3 12.9 9.4 8.5
Lucerne * * * * 9.3 8.1 8.0 9.8 9.5 8.3 7.1
Uri * * * * * * * 30.6 * * 26.3
Schwyz * * * * * * * * 3.4 3.8 1.4
Nidwalden * * * * * * * * * 19.6 *
Zug * * * * * * * * 17.0 15.4 7.2
Freiburg * * * 4.2 * 2.3 * 4.0 6.3 5.0 5.3
Solothurn * * * * 7.3 5.8 4.9 6.0 10.0 7.5 5.6
Basel-Stadt * * * 1.1 4.4 5.6 8.7 9.2 12.1 13.4 11.2
Basel-Landschaft * * 1.9 6.9 11.0 9.5 9.2 12.6 13.8 13.6 14.2
Schaffhausen * * * * * * * * * * 3.4
Appenzell A.Rh. * * * * * * * * * 6.4 *
St. Gallen * * * * 6.2 4.9 4.0 7.1 6.4 6.4 5.7
Graubünden * * * * * 3.5 * * * 2.2 *
Aargau * * * * 6.8 5.3 4.4 5.1 8.1 7.3 5.5
Thurgau * * 5.9 10.8 9.0 9.3 6.2 7.9 10.2 7.0 5.4
Ticino * * * 1.9 1.0 1.7 1.4 3.0 4.8 6.7 3.5
Vaud 1.0 6.4 7.0 8.4 6.3 4.1 7.1 11.3 14.3 11.6 11.3
Valais * * * 1.7 1.3 1.3 2.1 2.6 3.9 5.0 4.9
Neuchâtel * * 7.4 7.1 8.0 5.9 14.7 13.8 9.4 11.7 9.3
Genève * * 7.6 11.5 6.7 5.6 8.2 11.2 16.4 14.0 11.5
Jura * * * * * * * * 11.0 7.3

Referanser rediger

  1. ^ https://www.24heures.ch/suisse/partis-verts-vent-poupe/story/22410468.
  2. ^ Bundesamt für Statistik. «Nationalratswahlen: Übersicht Schweiz». Besøkt 19. oktober 2015. 
  3. ^ «Nationalratswahlen 2015: Der Wandel der Parteienlandschaft seit 1971». Sveits' føderale statistiske kontor. 2015. Arkivert fra originalen 2. august 2016. 

Eksterne lenker rediger