Gråsonen

(Omdirigert fra «Gråsoneavtalen»)

«Gråsonen» var en betegnelse på havområdet mellom Norge og Russland som var omfattet av den såkalte «Gråsoneavtalen» av 1978 (fullt navn: «Avtale mellom Norge og Sovjetunionen om en midlertidig praktisk ordning for fisket i et tilstøtende område i Barentshavet med tilhørende protokoll og erklæring»). Avtalen ble fornyet hvert år, sist til 2011, men er nå opphørt. Den regulerte blant annet hvordan hvert av landene førte oppsyn og kontroll med sitt eget lands fiskefartøyer i Gråsonen. Videre fastslo avtalen at begge land kunne utøve det samme oppsynet over andre lands fartøyer.

Grenselinje mellom Norge og Russland i havet. Ratifisert 7. juni 2011og trådte i kraft en måned senere den 7. juli 2011.

Havrettsminister Jens Evensen og hans statssekretær Arne Treholt hadde ansvaret for fremforhandlingen av avtalen. Det er blitt hevdet at Evensen og Treholt ga uforholdsmessig store innrømmelser til Sovjetunionen, noe som skal ha hatt sammenheng med en pro-sovjetisk holdning, og at avtalen var til stor økonomisk og sikkerhetspolitisk skade for Norge. Senere ble Treholt avslørt som sovjetisk spion og i 1985 ble han dømt for landssvik. Han ble ikke tiltalt for spionasje for sin rolle under Gråsoneforhandlingene, men i et intervju med Danmarks Radio i 1990 innrømmet han at han lot en representant for KGB få se de norske møteprotokollene.[1] Mange mente at Evensen under forhandlingene hadde gått langt utover sine fullmakter som havrettsminister, og avtalen vakte forferdelse både på Stortinget og i hans egen regjering. Evensen forsvarte seg med at avtalen bare var ment å være en «midlertidig avtale». Til tross for dette ble ikke avtalen endret siden. Særlig den borgerlige opposisjonen mente også Evensens lansering av betegnelsen «Gråsonen» var meget uheldig, da den impliserte at Norge ikke fullt og helt fastholdt sitt krav på det man anså som rettmessig norsk territorium.[2]

«Gråsonen» var delvis overlappende med det såkalte «omstridte området», men er ikke sammenfallende med dette geografisk eller med hensyn til folkerettslig status. «Det omstridte området» var et havområde mellom Norge og Russland som fra 1970 til 2010 var gjenstand for diskusjon i sammenheng med grenselinjen for partenes maritime områder i Barentshavet og etterhvert også i Polhavet.[3]

Det normale utgangspunkt for grensedragning i maritime områder er midtlinjeprinsippet. Havrettskonvensjonens artikkel 15 og Convention on the Territorial Sea and the Contiguous Zone artikkel 6 sier at territorialfarvann normalt skal deles etter midtlinjeprinsippet. Den Internasjonale domstolen har brukt midtlinjeprinsippet som et utgangspunkt ved grensedragning også utenfor territorialfarvann, men da slik at dette utgangspunktet kan justeres dersom særlige geografiske forhold tilsier det.[4] Norges utgangspunkt for forhandlingene var at avgrensningslinjen skulle følge midtlinjen mellom norsk og sovjetisk territorium. Sovjetunionen påberopte seg imidlertid et eget dekret fra 1926 – som ikke var anerkjent av noen andre land – som krevet at grensen skulle følge det såkalte «sektorprinsippet».[4]

Overlappende krav fra begge parter medførte et samlet omstridt område på 175 211 km². Det var uenigheten om avgrensningen og mangelen på en endelig avgrensningsavtale som medførte behovet for Gråsoneavtalen. Gråsonen omfattet en sørlig del av det omstridte området, i tillegg til ubestridt norske og ubestridt russiske områder.[3] 27. april 2010 ble Norge og Russland tentativt enige om en oppdeling av det omstridte området.[5] Etter at man ble enige om en avgrensningsavtale og denne trådte i kraft er det ikke lenger behov for Gråsoneavtalen.[4]

Området rediger

Ifølge avtalen var Gråsonen begrenset av arealet innenfor følgende punkter:

  1. 70° 40'N 32° 04,6'Ø
  2. 71° 30'N 30° 00'Ø
  3. 74° 00'N 30° 00'Ø
  4. 74° 00'N 33° 30'Ø
  5. 73° 18'N 33° 30'Ø
  6. 72° 50'N 36° 30'Ø
  7. 70° 50'N 36° 30'Ø

Se også rediger

Referanser rediger