Gottfried Kinkel
Johann Gottfried Kinkel (1815–1882) var en tysk evangelisk teolog, professor i kunst- og litteraturhistorie, forfatter, salmedikter og demokratisk sinnet republikansk politiker i Det tyske forbund.
| Gottfried Kinkel | |||
|---|---|---|---|
-Portrait-Portr_00159.tif_(cropped).jpg) | |||
| Født | 11. aug. 1815[1][2][3][4] Oberkassel Bonn[5] | ||
| Død | 13. nov. 1882[1][2][5][3] (67 år) Zürich[6][5] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, journalist, teolog, revolusjonær, universitetslærer, kunsthistoriker, redaktør, skribent | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
| Ektefelle | Johanna Kinkel (1839–)[5] | ||
| Barn | Gottfried Kinkel Johanna Kinkel | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Friedhof Sihlfeld | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Etter avsluttede teologistudier ble Kinkel dosent for kirkehistorie ved det teologiske fakultetet i Bonn.
I 1839 grunnla sammen med komponisten Johanna Mockel og andre venner Maikäferbund, en litterær forening i Bonn som eksisterte fra juni 1840 til mars 1847.
Johanna var separert, men formelt sett fremdeles en gift kvinne, og da hun og Kinkel innledet et forhold, førte det til en stor skandale. Etter at skilsmissen var i orden og de 36 karensmånedene unnagjort, giftet de seg i 1843. Sammen fikk de fire barn.
Som gift med en skilt kvinne var ikke Gottfried Kinkel lenger velkommen ved det teologiske fakultetet, og 28. november 1845 ble han ansatt ved det filosofiske fakultetet. Fra 1846 var han ekstraordinær professor for kunst-, litteratur og kulturhistorie ved universitetet i Bonn.
Marsrevolusjonen rediger
I 1848 ble Kinkel avisredaktør for Bonner Zeitung og var snart en av frontfigurene under det badisk-pfalsiske opprøret i 1849. De revolusjonæres krav var en fellestysk republikk.
Etter at den siste badiske oppstanden var slått ned, og med det hele den tyske marsrevolusjonen 1848/1849, ble Gottfried Kinkel arrestert og dømt til tukthusstraff på livstid. Han ble oppfattet som en martyr for revolusjonen og i mange byer samlet Kinkel-komiteer inn penger til familien hans.
Gottfrieds venner besluttet seg for å befri ham fra tukthuset i Spandau. Johanna Kinkel skaffet til veie nødvendige midler, blant annet til å bestikke en fengselsvakt, og formidlet fluktplanene til den fengslede. Natt til 7. november 1850 klarte eleven og vennen Carl Schurz å få ham ut av tukthuset. Begge flyktet til Storbritannia dit de ankom i desember 1850. Måneden etter kom Johanna og barna etter.
I eksil rediger
Fra september 1851 til februar 1852 var Kinkel på reise i USA for å samle inn penger til en ny revolusjon i Tyskland. Vel tilbake i London ble han professor i litteraturhistorie ved Hyde-Park-College, senere ved Bedford-College.
Hustruen døde 15. november 1858. Kort tid etter grunnla Kinkel det tyskspråklige tidsskriftet Hermann med ham selv som første sjefredaktør. I 1861 gav han forelesninger i kunsthistorie ved South Kensington Museum, og la med det grunnlaget for kunsthistorie som fag i Storbritannia. I 1863 ble han eksaminator ved University of London og andre britiske undervisningsinstitusjoner.
I 1866 ble Kinkel professor i kunsthistorie ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich. Han fikk aldri amnesti av de prøyssiske myndighetene og døde i eksil i Zürich. Han er gravlagt på byens Friedhof Sihlfeld.
Verk rediger
- Die Ahr (1846) (digitalisering av 1858-utgaven
- Gedichte. Cotta, Stuttgart 1852.
- Doktor Ypocras (1877)
- Der Grobschmied von Antwerpen (1842)
- König Lothar von Lotharingien oder gekränktes Recht (1842)
- König und Dichter (1851)
- Mosaik zur Kunstgeschichte (1876)
- Otto der Schütz. Eine rheinische Geschichte in zwölf Abenteuern (Cotta'sche Handbibliothek; Bd. 171). Cotta, Stuttgart/Tübingen 1846
- Predigten über auserwählte Gleichnisse und Bildreden Christi, nebst Anhang einige Festpredigten (1842)
- Tanagra. Idyll aus Griechenland. Wertermann, Braunschweig 1883.
- Vom Rhein (1847)
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gottfried Kinkel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gottfried-Kinkel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Gottfried Kinkel, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kinkel-gottfried[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, oppført som Gottfried Kinkel, Discogs artist-ID 976133, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- (de) Otto Maußer: «Kinkel, Gottfried und Johanna Kinkel». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 55, Duncker & Humblot, Leipzig 1910, s. 515–528.
- (de) Edith Ennen: «Kinkel, Gottfried.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 11, Duncker & Humblot, Berlin 1977, ISBN 3-428-00192-3, s. 623 f. (digitalisering).
- Carl Schurz: Lebenserinnerungen bis zum Jahre 1852. Georg Reimer, Berlin 1911.
Eksterne lenker rediger
(en) Gottfried Kinkel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
(de) Wikiquote: Gottfried Kinkel – Sitater |
|
(de) Gottfried Kinkel – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |
- (de) Verk av og om Gottfried Kinkel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Gottfried Kinkel i Deutsche Digitale Bibliothek
- Klaus Schmidt: Gottfried und Johanna Kinkel: 1848/49 – ein starkes Paar in Zeiten der Revolution – Teil I, NRhZ-Online, 17. desember 2008