Gobiørkenen
Gobi eller Gobiørkenen (mongolsk: Говь, Gowj, kinesisk: 戈壁, pinyin: Gē bì) er et stort ørkenområde i det østre Sentral-Asia. Den er Asias største og en av verdens største ørkener. Omkring én tredjedel av ørkenen er steinørken, mens det resterende arealet er tørr steppe.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0c/GobiTaklamakanMap.jpg/250px-GobiTaklamakanMap.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Gobi_Desert.jpg/250px-Gobi_Desert.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/47/Gobi_desert_map.png/250px-Gobi_desert_map.png)
Gobi dekker deler av nordlige og nordvestlige Kina og sørlige Mongolia. Den ligger fysisk på det mongolske platå og strekker seg cirka 1 600 km fra sørvest til nordøst og cirka 480–965 km fra nord til sør.[1] Arealet utgjør omkring 1 295 000 km².[1] Høyden over havet varierer fra cirka 1 000 moh. i øst til cirka 1 500 moh. i vest.[1] Ørkenen er avgrenset av Altajfjellene og de mongolske gressteppene i nord, av sandørkenen Taklamakan i vest, av Hexikorridoren og Tibetplatået i sørvest og av den nordkinesiske slette i sørøst.
Den svenske forskeren Sven Hedin var med på å kartlegge Gobiørkenen to ganger, i 1897 og i 1900–1901. Gobi var da en av de få gjenværende hvite flekkene på verdenskartet.
Betegnelsen «gobi» er tvetydig, og benyttes verken i Kina eller i Mongolia for noe nærmere konkretisert eller avgrenset område. I stedet står det mongolske ordet «gobi» (kinesisk: gebi, ofte også gebi tan) for landskapsformen i de sentralasiatiske stein- og blokkørkenene. Dette til forskjell fra sandørkenene, som på kinesisk kalles «shamo».
Regionen kalles i Kina også for han-hai («tørr sjø»).
Referanser
rediger- ^ a b c Gobi. (2019, 12. november). I Store norske leksikon. Hentet 28. desember 2019 fra https://snl.no/Gobi
Litteratur
rediger- John Man: Gobi: Tracking the Desert, 1999