Gobiørkenen

Gobi eller Gobiørkenen (mongolsk: Говь, Gowj, kinesisk: 戈壁, pinyin: Gē bì) er et stort ørkenområde i det østre Sentral-Asia. Den er Asias største og en av verdens største ørkener. Omkring én tredjedel av ørkenen er steinørken, mens det resterende arealet er tørr steppe.

Gobis plassering
Fra sanddynene i Indre Mongolia.
Kartutsnitt av Gobi

Gobi dekker deler av nordlige og nordvestlige Kina og sørlige Mongolia. Den ligger fysisk på det mongolske platå og strekker seg cirka 1 600 km fra sørvest til nordøst og cirka 480–965 km fra nord til sør.[1] Arealet utgjør omkring 1 295 000 km².[1] Høyden over havet varierer fra cirka 1 000 moh. i øst til cirka 1 500 moh. i vest.[1] Ørkenen er avgrenset av Altajfjellene og de mongolske gresssteppene i nord, av sandørkenen Taklamakan i vest, av Hexikorridoren og Tibetplatået i sørvest og av den nordkinesiske slette i sørøst.

Den svenske forskeren Sven Hedin var med på å kartlegge Gobiørkenen to ganger, i 1897 og i 1900–1901. Gobi var da en av de få gjenværende hvite flekkene på verdenskartet.

Betegnelsen «gobi» er tvetydig, og benyttes verken i Kina eller i Mongolia for noe nærmere konkretisert eller avgrenset område. I stedet står det mongolske ordet «gobi» (kinesisk: gebi, ofte også gebi tan) for landskapsformen i de sentralasiatiske stein- og blokkørkenene. Dette til forskjell fra sandørkenene, som på kinesisk kalles «shamo».

Regionen kalles i Kina også for han-hai («tørr sjø»).

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Gobi. (2019, 12. november). I Store norske leksikon. Hentet 28. desember 2019 fra https://snl.no/Gobi

LitteraturRediger

  • John Man: Gobi: Tracking the Desert, 1999
 Denne asiarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.