Gnitahei (norrønt: Gnitaheiði) er i norrøn mytologi stedet der dragen Fåvne holdt til og voktet over gullskatten sin. Stedet omtales i Gripes spådom, Reginsmål, Fåvnesmål og i Atlekvadet som er fire av heltekvadene i Den eldre Edda.

Sigurd Fåvnesbane dreper dragen Fåvne på Gnitahei, maleri av Hermann Hendrich (1906)

Fåvne var sønn til dvergekongen Reidmar og bror til Regin og Oter. Oter ble drept av Loke ved Andvarefossen, og Reidmar fikk en stor gullskatt i mannebot for ham – en skatt som Loke ranet fra dvergen Andvare. Det hvilte en forbannelse over gullskatten, og det endte med at Fåvne drepte sin far Reidmar og skapte seg om til en orm som voktet over skatten. Fåvne tok bolig på Gnitahei.

Muntu einn vega
orm inn frána,
þann er gráðugr liggr
á Gnitaheiði;
þú munt báðum
at bana verða
Regin ok Fáfni,
rétt segir Grípir.
Ene du felder
ormen blanke,
som gridsk ligger
paa Gnitahede;
bane vorden
dem begge du,
Regen og Faavne —
ret spaar Gripe![1]

I Fåvnesmål fortelles det at Regins fostersønn Sigurd Sigmundsson dro til Gnitahei med sverdet Gram og drepte der Fåvne. Han fikk etter dette navnet Sigurd Fåvnesbane. Den samme historien gjenfortelles også i Volsungesagaen, men uten at Gnitahei nevnes ved navn.

Geografisk plassering rediger

Tradisjonelt betraktes Gnitahei som et oppdiktet mytologisk sted, men det er hevdet at et skrift av abbed Nikolaus for pilegrimer på pilegrimsreise fra 13. århundre (Leiðarvísi Nikulásar ábóta á Munkaþverá[2]) stedfester Gnitahei til et sted mellom Mainz og Horus i det sentrale Tyskland.[3]. Historien om Sigurd dragedreperen er temaet også i det tyske nasjonaleposet Nibelungenlied. I sin innledning til den danske oversettelsen av diktet skriver den danske filologen Christian Fledelius: «Vølsungeætten knyttes til Frankerland, og Sigurd kaldes den hunske (= tyske) Helt, i Tyskland tænkes Gnitahede og Hindarfjeld at være beliggende; en Klippe paa Feldberg i Taunus kaldtes endnu i Middelalderen Brynhilds Seng. Frankerne (Burgunderne), Goterne og Hunnerne er de fremtrædende Folk, og Steds- og Personnavne, som findes i Sagnet, er paaviselige i forskellige Egne af Tyskland.»[4]

En tolkning av Atlekvadet kan også indikere at Gnitahei skulle ligge i Atle (som er identisk med hunerkongen Attila) sitt hunerrike. Det vil i så fall plassere stedet lenger sør eller sørøst.

Referanser rediger

  1. ^ Gripes spådom, til norsk ved G. A. Gjessing, vers 11
  2. ^ AM 194 8vo
  3. ^ Vísindavefurinn, Er Gnitaheiði til? (19.09.2001), besøkt 11.02.2016
  4. ^ Chr. Fledelius, Nibelungekvadet (innledning), heimskringla.no

Eksterne lenker rediger