Åpne hovedmenyen

Bybane i Nedre Glomma er et potensielt fremtidig transportmiddel i Nedre Glommaregionen. Bybanen ble først foreslått av Norges Statsbaner i 1991[1] og senere utredet av flere parter, blant annet Østfold fylkeskommune i 1994.[2] og Glommabanen AS i 2014. Samtlige utredninger har vist at bybanen ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom.

De fire sammenhengende byområdene i Norge som er større enn Fredrikstad/Sarpsborg har alle skinnegående lokaltransport, eller har hatt planer om det (unntaket er Drammen): Oslo har t-bane og trikk, Bergen har bybane og Trondheim har trikk. Stavanger/Sandnes har tidligere planlagt bybane, Grenland har også planer.

Innhold

HistorieRediger

LokaltogRediger

Kort tide etter at Østfoldbanen ble åpnet i 1879 kommer det et lokalt ønske om egne lokaltog Fredrikstad-Råde og Fredrikstad-Skjeberg. I 1913 bli disse rutene omsider opprettet. Trafikken øker kraftig og på slutten av 1940-tallet blir det behov for dobbeltspor mellom byene.[3]

Etter hvert blir lokaltogene erstattet av buss og privatbil og lokaltoget blir lagt ned 1962. De siste holdeplassene legges formelt ned i 1983.

Tidlige utredningerRediger

Bybane i Nedre Glomma har blitt utredet flere ganger, bl.a. av Østfold fylkeskommune i 1994.[4]. En masteroppgave fra 1995 beskriver et større bybanenett i Nedre Glomma med ruter på begge sier av elven.[5][6]

GlommabanenRediger

I 2013 lanserte Glommabanen AS planer om en kombinert kombi- og bybane med to byggetrinn:

Mulighetsstudien som ble fullført året etter visste at bybanen ikke var samfunnsøkonomisk lønnsom.

Kombibane på østre linje og bybane Sarpsborg - KalnesRediger

Glommabanen AS foreslo å benytte Østre linje mellom Sarpsborg og Askim som kombibane. Fra Sarpsborg stasjon skulle banen gå på egen trase. Etter Sarpsborg følger traseen i stor grad fylkesvei 118 og betjener næringsområdet Grålum på vei til Østfoldsykehuset.

Holdeplasser slik disse foreløpig er foreslått:

  • Langs Østre linje (10 stk): Askim stasjon, Askim Næringspark, Slitu (fremtidig), Mysen stasjon, Eidsberg stasjon, Heia (fremtidig), Rakkestad stasjon, Rudskogen, Ise stasjon, Brusemyr, Cicignon, Hafslund og Norbyveien (fremtidig).
  • Mellom Sarpsborg og Kalnes (9 stk): Sarpsborg stasjon, Sarpsborg stadion, Tunejordet øst, Tunejordet vest, Tune kirke/Tunevannet, Tune eks. Rådhus, Inspiria Badeland, Eks E6 Bjørnstadveien (fremtidig), Kalnes vgs og Nye Østfoldsykehuset.

Bybane Fredrikstad - SarpsborgRediger

I forslaget til Glommabanen for bybane fra Fredrikstad til Sarpsborg er endeholdeplassene tenkt å være Ferjestedet i Fredrikstad (der gratisfergen går over til Gamlebyen) og Østfoldsykehuset på Kalnes, som åpnet i 2015. Reisetiden mellom endeholdeplassene ville 47 minutter, mens reisetiden mellom bykjernene i Sarpsborg og Fredrikstad skal bli 26 minutter. Tanken er avganger hvert kvarter mellom kl 05 på morgenen og 01 på natten.

Under arbeidet vurderte man å følge dagens jernbanelinje etter at nytt dobbeltspor var bygget. Dette ble forkastet grunnet stor avstand nærings- og boligområder.[7]

Hovedtanken i det anbefalte traséforslaget for bybanen er å følge fylkesvei 109 fra Fredrikstad til Rolvsøysund der man krysser Visterflo på ny bru og går videre gjennom Greåker til Sarpsborg langs elven.

På denne måten kunne man erstatte vestre del av Glommaringen.

Holdeplasser slik disse foreløpig er foreslått:

  • I Fredrikstad sentrum (7 stk): Bellevue, Cicignon, Fredrikstad Rådhuset, Stortorvet, Farmanns gate, Glade hjørnet og Fredriktads nye kollektivterminal.
  • Langs fylkesvei 109 (8 stk): Skogløkken(fremtidig), Wilbergjordet, Leie Gravlund (fremtidig), Høiendal, Stabburet, Østfoldhallene syd, Østfoldhallen, Østfoldhallene nord, Valle fjellet og Rolvsøy kirke.
  • Langs Glomma (5 stk): Greåker sentrum, Greåker nord(fremtig), Elvebakken, Alvim Ludvig Enges vei, Sandesund.
  • I Sarpsborg sentrum (3 stk): Sandesundveien (fremtidig), Borregaard hovedkontor, St. Marie gate og Sarpsborg stasjon.

Bybane eller lokaltog på dagens jernbaneRediger

Nedre Glomma har det til felles med Drammen at det allerede går en toglinje gjennom bebyggelsen. Men mens toglinjen gjennom kommunene i Drammen-regionen har 7 stopp, stopper togene på Østfoldbanen kun ved Fredrikstad og Sarpsborg stasjon. Dette til tross for at toget langs en 25 km lang strekning fra Seut i Fredrikstad til Kampenes i Sarpsborg har sammenhengende tettstedsbebyggelse svært tett på linjen. Togstasjonene i Sarpsborg og Fredrikstad ligger rundt 10 minutters gange fra bykjernen. På strekningen Hafslund-Kampenes går det heller ikke tog lenger

Ulike alternativer til bybane i Nedre Glomma:

  • Egne lokaltog på dagens toglinje som kjører Gressvik-Borgenhaugen med hyppige stopp
  • «Flytog» på dagens toglinje som kjører Moss lufthavn Rygge-Halden med hyppige stopp
  • «Ringbane» på dagens toglinje i ring Fredrikstad-Ski (Oslo)-Rakkestad-Fredrikstad
  • Dagens tog Oslo-Halden får flere stopp i Fredrikstad og Sarpsborg.

Lokaltog Ørebekk - HannestadRediger

I konseptvalgutredningen for Transportsystemet i Nedre Glommaregionen vurderte man mulighet for et lokaltog med 9 stopp på nytt dobbeltspor. Man kom fram til at det var kapasitet til 2 tog i timen i hver retning og reisetiden ble beregnet til 19 minutter.

Passasjertallet ble vurdert til å være 1000 per virkedøgn i 2030 noe som ikke kunne forsvare de store investeringene.[8]

Lokaltog med hyppige stopp i Nedre Glomma vil kunne betjene en rekke viktige knutepunkter langs Østfoldbanen. Innfartsparkeringer er en mulighet for flere av stasjonene. Mellom byene ligger flere kjøpesentre/handelsområder inntil jernbanen.

Aktuelle stasjoner for lokaltogRediger

  • Ørebekk: Vest for Fredrikstad passerer toglinjen krysset Ørebekk, med en rekke næringsbygg og kort vei til Gressvik sentrum.
  • Grønli: Den planlagte stasjonen på Grønli vil bli byens kollektivknutepunkt.
  • Lisleby: Her passerer jernbanen et bydelssenter med flere restauranter og butikker.
  • Råbekken: Toglinjen passerer like ved handelsområdet Dikeveien.
  • Greåker: Tidligere stasjon som kan gjenåpnes. Bydelssenter mednæringsvirksomhet rett ved jernbanen.
  • Alvim: Jernbanen passerer E6 ved kjøpesenter og en rekke restauranter.
  • Sarpsborg: Stasjonen i Sarpsborg ligger nær sentrum.
  • Hafslund: Stasjon i området hvor veiene mot Borge, Skjeberg og Varteig deler seg vil bli et knutepunkt øst for Glomma.
  • Hannestad: Jernbanen passere i nærhet av boligområder og Borg vgs.

Rett linje og enkeltsporet bybaneRediger

Osmund Ueland kom med et forslaget sitt i Dagbladet i mai 2015.[9] Her mente han at løsningen var å legge det nye dobbeltsporet i en rett linje mellom Råde og Halden; at det bygges et nytt sentralt knutepunkt på Rolvsøy midt imellom Fredrikstad og Sarpsborg; og at det etableres en robust bybaneløsning på de eksisterende jernbanesporene mellom sentrum i Fredrikstad og sentrum i Sarpsborg, til og fra den nye sentralstasjonen.

Jernbaneverket har tilbakevist dette forslaget da driftsutgiftene vil være mye høyere. De påpeker også at dette forslaget vil ha maksimal kapasitet på 2 tog i hver retning per time.[10]

PotensialRediger

En tommelfingerregel for om det er potensial for full utbygging av bybane/trikk fra grunnen av er at det bor minst 150 000 mennesker i det aktuelle området.[trenger referanse] Tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg har 105 000 innbyggere, noe som i likhet med i Grenland og Drammen kan tale for å ikke anbefale å bygge ny infrastruktur, men heller benytte jernbanelinjene til lokaltrafikk og for øvrig satse på hyppigere busser. En analyse fra april 2014 sa at det per dags dato ikke er lønnsomt å bygge den påtenkte Glommabanen fra Indre Østfold, grunnet for lav befolkning på nåværende tidspunkt[11].

ReferanserRediger

  1. ^ Transportplan for Nedre Glomma regionen: delutredning. [Sarpsborg]: Østfold fylkeskommune, nærings- og ressursavdelingen. 1991. s. 57. 
  2. ^ «kollektivplan». www.ostfoldfk.no. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 31. august 2016. 
  3. ^ «Stortinget». www.stortinget.no. Besøkt 31. august 2016. 
  4. ^ «kollektivplan». www.ostfoldfk.no. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 31. august 2016. 
  5. ^ Mulighetstudie Glommabanen. Glommabanen AS. 2014. s. 27. Arkivert fra originalen 25. august 2014. «I en kommentar til dette kan det nevnes at det i forbindelse med en masteroppgave vedrørende etablering av lettbane/kombibane i Nedre Glommaregionen (desember 1995) ble da NSB Bane forspurt om det var rom for kjøring av kombibanemateriell på det nye dobbeltsporet som skulle bli etablert. Det ble den gang blank avvist med begrunnelse i at det ville gi kapasitetsbegrensninger på dobbeltsporet for framføring av regiontog, utenlandstog og godstrafikken. Masteroppgaven tok derfor for seg etablering av et omfattende bybanenett som ikke bare dekket vestre siden av Glomma, men også østre side og andre bydeler i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner.» 
  6. ^ Heiberg-Iürgensen, Thomas Haagen (1995). Lettbane i Fredrikstad / Sarpsborg regionen. Universitete i Trondheim. 
  7. ^ Mulighetstudie Glommabanen. Glommabanen AS. 2014. s. 15. «Framføring i eksisterende jernbanelinje for Østfoldbanen etter at nytt dobbeltspor er blitt etablert er vurdert, men er funnet lite interessant grunnet avstand fra aktuelle næringsområder og ikke minst boligområder.» 
  8. ^ Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Statens vegvesen/ Jernbaneverket. 2010. s. 50, 69, Vedlegg 12 s. 9. «Trafikkgrunnlaget er for svakt til å forsvare investeringer i infrastruktur og drift av togtilbudet, og alternativet kan ut fra dette ikke inngå som del av kombinert konsept på nåværende tidspunkt.» 
  9. ^ Dagbladet.no - Vil at toget skal kjøre tvers igjennom «Østfold-sløyfa» (11.05.2015)
  10. ^ «Feil svar fra Rett Linje - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 31. august 2016. 
  11. ^ NRK Østfold - Glommabanen avhengig av befolkningsvekst for å bli lønnsom (30.04.2014)

Eksterne lenkerRediger