Gjermund Grivi

norsk politiker

Gjermund Nilsson Grivi (født 5. april 1867 på Hvåla i Lunde,[3] død 10. mars 1954[4]) var en norsk sakfører, gårdbruker, sorenskriver og stortingsmann fra Telemark. Han var sentral da venstrelag ble stiftet i Bø i Telemark i 1893, og representerte partiet på Stortinget i til sammen 18 år.

Gjermund Grivi
Født5. apr. 1867[1][2]Rediger på Wikidata
Død10. mars 1954Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelseSorenskriver, politiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Grivi var sønn til lensmannen i Bø i Telemark. Han ble student i 1886 og cand. jur. fem år senere. Fra 1891 var han overrettssakfører, og fra 1894 drev han i tillegg farsgården Grivi. Han var også poståpner fram til 1913. I perioden 1915–36 var han sorenskriver for Nedre Telemark, bosatt på Gvarv.[3]

Han var medlem av herredsstyret i i en rekke år, ordfører 1899–1915. I mange år satt han i amtsstyret og amtsvegstyret og i flere jernbanerelaterte utvalg.[3]

I 1913 ble han medlem av vassdragskommisjonen, en posisjon han hadde til 1920.[3] Grivi var en ledende talsmann mot at utenlandsk kapital skulle få makt, under striden om konsesjonslovene.

I perioden 1903–06 var Grivi 2. representant fra Bratsberg amtStortinget. Fra 1906 til 1912 representerte han enmannskretsen Østre Telemark. Alle disse ni årene hadde han plass i konstitusjonskomiteen, fra 1908 var han sekretær i komiteen. Stortingsperioden 1910–12 var han også sekretær i en særkomite om vassdrags- og reguleringsloven og medlem av fullmaktskomiteen.[3]

Han var deretter stortingsrepresentant i tre atskilte perioder. I 1916–18 var igjen innvalgt for Østre Telemark og var formann i landbrukskomiteen og fra 1917 også medlem i utenrikskomiteen. Han var odelstingspresident 1916–17. I 1922–24 og 1928–30 var han innvalgt for Telemark. Han var formann i skog- og vassdragskomiteen 1922–24 og medlem av utenrikskomiteen 1923–24. I sin siste periode på Stortinget var han medlem av skog- og vassdragskomiteen.[3]

Han var også formann i mottakelseskomiteen da kong Haakon skulle presenteres for Stortinget i 1905.

Han var også en sterk pådriver for å få jernbanen om Bø og ikke direkte fra Gvarv til Lunde (denne strekninga ble populært kalt Grivisvingen).[5]

Grivi var leder av Stortinget sin avholdsgruppe 1910–12[3], og hele tiden en aktiv målmann.[6]

Han var innehaver av 7. juni-medaljen og Haakon VII's jubileumsmedalje.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 267[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 303[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 267.
  4. ^ Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905, bind III, del 2, utgitt av Den norske sakførerforening 1984, side 194.
  5. ^ Ivar Mæland: Bø tè tusen – gata i hondre, Varsko forlag 1999, side 40.
  6. ^ Kjell Haugland: Striden kring sidemålsstilen, Universitetsforlaget. 1971, side 115.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata