Åpne hovedmenyen

Gjeldsoppgjøret med Danmark er vanlig betegnelse på den deling av den felles Dansk-Norske statsgjeld som fant sted etter oppløsningen av Danmark-Norge i 1814. Det opprinnelige danske kravet ved forhandlingenes start i 1815 var 6 millioner spesiedaler av en anslått total dansk-norsk statsgjeld på 30 millioner spesiedaler.[1] Etter press fra stormaktene ble det i 1819 forhandlet frem en avtale, hvor Norge ble pålagt å betale Danmark 3 millioner riksdaler hamburger banco.[2]

I Norge var det stor motstand mot avtalen og den fremkalte den mest dramatiske krisen i Unionen mellom Sverige og Norge før selve oppløsningen i 1905.[2] Ved samlingen av Stortinget i 1821 truet kong Karl Johan den norske nasjonalforsamlingen med troppesamling på Etterstad for å få godkjent avtalen.[2] På tross av sterk motstand måtte Stortinget gi etter og godta betaling til Danmark.[2] Da Finansdepartementet i 1820 lyktes å skaffe et lån fra et tysk bankierfirma (på folkemunne kjent som tyvelånet, både pga. årstallet men også pga. lånets effektive rente på 12 %),[3] ble kong Karl Johans forsøk på å bruke gjeldsoppgjøret for å presse frem en tettere union og en sterkere kongemakt avvist.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Sverre Steen 1954, s. 29
  2. ^ a b c d e Bjørgo, Rian, Kaartvedt (1995), s. 247-251
  3. ^ Francis Sejersted 1978, s. 43

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger