Gjøviks Blad (1877–1920)

Gjøviks Blad er en avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1877 til 1920.

Forløperen til Gjøviks Blad var Vestopplands første avis, Oplandets Budstikke, som ble utgitt på Lena på Østre Toten fra 1856 til 1860. Denne avisa ble startet av boktrykker Halvor Rasmus Lange fra Christiania. Oplandets Budstikke utkom to ganger i uka, var på fire sider og abonnementet kostet 2 spesidaler, 48 skilling. I 1859 blir avisa overtatt av den ansatte typografen Jens Christian Christensen.

I 1860 flytter Jens Christian Christensen trykkingen til Gjøvik, hvor han den 9. oktober utgir det første nummeret under navnet Kristians Amtstidene med undertittelen Gjøvik Avertissementsblad. Men den nye avisa var så dårlig som det nesten gikk an. Det meste av stoffet var avskrift av andre. I tillegg var redaktøren ikke så nøye om han tok inn innlegg, mot betalig, fra mektige personer. Trass økonomiske problemer hele tiden besto avisen med sine opptil 50 abonenter fram til 1877.

Boktrykker Fredrik Olsen Lange tok i 1877 over den vaklende avisen. Han forandret navnet til Gjøviks Blad, og nå med undertittlen Christians Amtstidene. Den dyktige avismannen hadde snart 500 abonenter. Avisen begynte snart å ta inn politiske artikler og referater fra Stortinget. Dette økte også interessen for bladet. Redaktør Martin Nordbye proklamerte at avisen skulle holde en ren og klar venstrekurs. Men aviseieren Lange ble beskyldt for i det skjulte å gå Høyres ærender.

Landmandsforbundet besluttet i 1920 å kjøpe Gjøviks Blad og deres konkurrent, avisa Samhold, for å slutte dem sammen til et organ for bøndene. Det nye bladet kom ut fra nyttår 1921 under navnet Vestopland.

I 2002 ble gratisavisa Gjøviks Blad utgitt på Gjøvik.