Giulio Angioni
Giulio Angioni (født 28. oktober 1939 i Guasila på Sardinia, død 12. januar 2017 i Cagliari[2]) var en italiensk forfatter og antropolog.
| Giulio Angioni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. okt. 1939 Guasila | ||
| Død | 12. jan. 2017[1] (77 år) Cagliari | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, skribent, romanforfatter, universitetslærer, journalist, lyriker | ||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Cagliari | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2017) Kongedømmet Italia (1939–1946) | ||
| Utmerkelser | Premio Viareggio Dessì Prize (2005) | ||
Angioni var en av de mest berømte[trenger referanse] forfattere i det nye litteraturen fra Sardinia, etter den forrige generasjonen av forfattere som Grazia Deledda, Emilio Lussu, Salvatore Satta.
Blant de mange romaner av Giulio Angioni, regnes disse som best[trenger referanse]: Le Fiame di Toledo (Toledo flammer), Assandira, Il sale sulla ferita (Salt i såret) og Doppio cielo (Double himmelen).
Bibliografi rediger
- L'oro di Fraus, Editori Riuniti 1988, roman
- Il sale sulla ferita, Marsilio 1990 Il Maestrale 2010, roman, Premio Viareggio finalist 1990
- Una ignota compagnia, Feltrinelli 1992, (Il Maestrale 2007), Premio Viareggio finalist 1992
- La casa della palma, Avagliano 2000, roman
- Millant'anni, Il Maestrale 2002, noveller
- Il mare intorno, Sellerio 2003, noveller
- Assandira, Sellerio 2004, romanen
- Alba dei giorni bui, Il Maestrale 2005, 2009), roman, Premio Dessi 2005
- Le fiamme di Toledo, Sellerio 2006, roman, Premio Mondello 2006
- La pelle intera, Il Maestrale 2007, roman
- Afa, Sellerio 2008, roman
- Tempus, CUEC 2008, dikt
- Gabbiani sul Carso, Sellerio 2010, roman
- Doppio cielo, Il Maestrale 2010, roman
- Il dito alzato, Sellerio 2012, varia
- Sulla faccia della terra, 2015
Litteratur rediger
- E. Hall, Greek tragedy and the politics of subjectivity in recent fiction, "Classical Receptions Journal", 1 (1), 23-42, Oxford University Press, 2009.
- C. Lavinio, Narrare un'isola. Lingua e stile di scrittori sardi, Roma, Bulzoni, 1991, 151-171.
- F. Manai, Cosa succede a Fraus? Sardegna e mondo nel racconto di Giulio Angioni, Cagliari, CUEC, 2006.
- M. Marras, Ecrivains insulaires et auto-représentation, "Europaea", VI, 1-2 (2000), 17-77.
- Antoine Ottavi, Les romanciers italiens contemporains, Paris, Hachette, 1992, 142-145.
- L. Schröder, Sardinienbilder. Kontinuitäten und Innovationen in der sardischen Literatur und Publizistik der Nachkriegszeit, Bern, Peter Lang, 2000.
- Birgit Wagner, Sardinien, Insel im Dialog. Texte, Diskurse, Filme, Tübingen, Francke Verlag, 2008.
Referanser rediger
- ^ «Addio all'antropologo e scrittore Giulio Angioni», utgitt 12. januar 2017, besøkt 12. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Morto antropologo sardo Giulio Angioni» (italiensk). ansa.it. 12. januar 2017. Arkivert fra originalen 12. januar 2017.
Eksterne lenker rediger
- Sardegna Digital Library [1] Arkivert 23. desember 2014 hos Wayback Machine.
- OPAC SBN [2] Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
- WORLDCAT [3]
- [4] Enciclopedia Treccani