Gitarproduksjon i Norge

Gitarproduksjonen i Norge består per 2015 i hovedsak av gitarmakere som håndbygger hver gitar. I den grad norske gitarer er serieprodusert, er selve produksjonen flyttet utenlands, selv om firmaene har adresse i Norge. Den opprinnelige malen som gitarene lages ut fra er imidlertid konstruert innenlands, av norske gitarmakere.

GitarprodusenterRediger

I nyere tid har kun Karl Morgan Johnsens firma Morgan og Øivin Fjelds firma G-Sharp stått for større serieproduksjon av gitarer, og etter at G-Sharp ble solgt i 2014 og per 2015 har base i USA, er Morgan enerådende. I sin periode i Norge leverte G-Sharp først og fremst et nisjeprodukt, med den korthalsede nyvinningen G#-gitar, eller på folkemunne gissgitar. Morgan på sin side har levert et større utvalg standard akustiske og elektriske gitarer, og har en relativt stor markedsandel i Norge.[1][2]

G-Sharp opplevde i 2006 å få en seriøs henvendelse fra renommerte Fender som ville kjøpe og selv produsere og distribuere G#-gitaren, men Fjeld takket nei. Den nye eieren er den norske forretningsmannen Frank Pedersen som i mange år har hatt tilhold i USA, og siden september 2014 har G-Sharp hatt base i Pleasanton, Kansas i USA.[3][4]

GitarmakereRediger

 

Tidligere produsenterRediger

Av tidligere større produsenter har Norge hatt gitarfabrikkene Jasel, Hagstrøm, Skau gitarer, Østbu Gitarfabrikk, Leif Hansson AS og Li-bo:

JaselRediger

Jasel var Norges første gitarfabrikk, og produserte gitarer mellom 1938 og 1954. Odd P. Jacobsen (1911 – 2007) var først og fremst fiolinmaker, og oppnådde også internasjonal anerkjennelse for instrumentene sine. I 1938 begynte han å bygge gitarer, og allerede i 1939 hadde han to ansatte ved verkstedet sitt.[5]

HagstrømRediger

Mer enn 60 000 norske Hagström-gitarer ble bygget på en låve på Ammerud utenfor Oslo i perioden 1947 til 1963, og produksjonen var en underavdeling av den anerkjente gitarprodusenten Hagström i Sverige. Da det etter 2. verdenskrig var importforbud for mange varer, og vanskeligheter med å få tak i blant annet musikkinstrumenter, startet Hagstrøm produksjonen av gitarer i Norge. Det ble hovedsakelig bygget akustiske gitarer, men også noen mandoliner og kontrabasser.[6]

SkauRediger

Oscar Skau (1904–1980) spilte både gitar og banjo, og var en fremragende musiker som spilte sammen med de mest kjente musikerne på sin tid. Han var også med på den første plateinnspillingen Columbia Records gjorde i Norge. Han drev instrumentforretning i Wilhelm Thranesgate i Oslo, og produserte både elektrifiserte gitarer og forsterkere. I tillegg til diverse musikkinstrumenter solgte Skau sin egenutviklede forsterker Telrad Skau. De første gitarene med Skau-logo ble bygget i Fredrikstad av Johansen & Kristiansen Strengeinstrumentfabrikk, men på 50-tallet ble produksjonen flyttet til nystartede Hasle og Heder gitarfabrikkSørum.[7]

ØstbuRediger

Østbu var en familiebedrift i Trysil som produserte gitarer mellom 1947 og 1990. Henry Østbu var egentlig tømmerhogger, men hadde laget litt møbler, og i 1947 begynte han å bygge gitarer, den første som en gave til kona. «Det ballet på seg», skal han ha sagt til avisen Vårt Land i 1997. Østbu-gitaren ble håndlaget i nesten 11 000 eksemplarer.[8]

Leif HanssonRediger

Møbelsnekkeren Leif Hansson bygget en anselig mengde gitarer på 1950- og 1960-tallet. Han hadde først verksted i et tidligere hønsehus på Nordstrand i Oslo, og senere ble produksjonen flyttet til nybygde lokaler på Strømmen. Hovedproduksjonen bestod av gitarer, men han produserte også mandoliner og kontrabasser. I 2 – 3 år helt i begynnelsen av 1970-tallet ble det også produsert Leif Hansson-gitarer hos en snekkerbedrift i Flå i Hallingdal. Den siste Leif Hansson-gitaren ble sannsynligvis laget i 1973 da fabrikken i Flå gikk konkurs.[9]

Li-boRediger

Det var stor etterspørsel etter gitarer etter krigen, da de tyske fabrikkene hadde blitt bombet. Vikersund Småindustri, som opprinnelig laget blant annet leketøy, startet gitarproduksjon i 1945, etter en henvendelse fra Brødrene Gundhus som drev gitarskole i nærheten. Fabrikken leverte omkring 7 000 fram til ca 1954, da produksjonen tok slutt. Li-Bo-navnet kom av de to innehaverne, Halvdan Lia og Nils Bottolfs.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ «Gitar i norsk gran med «Stradivarius»-klang». Østlands-Posten, op.no. Besøkt 6. november 2015. 
  2. ^ «Øivin Fjeld har solgt G Sharp-eventyret». Fredrikstad Blad, f-b.no. Besøkt 6. november 2015. 
  3. ^ «Fender vil ha Fjeld-gitaren». Fredriksstad Blad. Besøkt 26. oktober 2015. 
  4. ^ «Øivin Fjeld har solgt G Sharp-eventyret» (norsk). Fredriksstad Blad. Besøkt 26. oktober 2015. 
  5. ^ «Jasel - Odd P Jacobsen». norskegitarer.com. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 6. november 2015. 
  6. ^ «Hagstrøm». norskegitarer.no. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 6. november 2015. 
  7. ^ «Skau». norskegitarer.no. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 6. november 2015. 
  8. ^ «Østbu». norskegitarer.no. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 6. november 2015. 
  9. ^ «Leif Hansson». norskegitarer.no. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 6. november 2015. 
  10. ^ «Li-bo gitarer». norskegitarer.no. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 6. november 2015. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.