Giovanni III Colonna
Giovanni III Colonna (født 1295 i Roma, død 3. juli 1348 i Avignon) var en av Den katolske kirkes kardinaler.
| Giovanni III Colonna | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1295 Roma | ||
| Død | 3. juli 1348 Avignon | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest |
||
| Embete |
| ||
Han ble kreert kardinal ved konsistoriet 18. desember 1327 av Johannes XXII, og tildelt Sant'Angelo in Pescheria som kardinaldiakonat.
Han deltok ved konklavet i 1334 hvor pave Benedikt XII ble valgt, og senere i 1342 da pave Klemens VI ble valgt. Under dette konklavet ledet han de italienske kardinalene som ønsket at pavestolen skulle vende tilbake til Roma.[trenger referanse] Samme år ble han leder for prestene i bispedømmet Romas katedral Laterankirken. Han ble også kannik i katedralen i Bayeux i Frankrike og prost i katedralen i Mainz i Tyskland.
Han tilhørte Colonnaslekten og var nevø av Pietro Colonna og sønn av senatoren Stefano Colonna. Han var velutdannet, sannsynligvis også innen rettsvitenskap. Mens andre i slekten gjorde opprør mot paven forble han lojal, og han ble derfor kreert kardinal.[trenger referanse] Han skrev Pavenes liv fra St. Peter til Bonifatius VIII. Han døde som offer for svartedauden og etter hans død skrev hans venn Petrarca en sonette, Rotta è l'alta Colonna, til hans minne.