Klemens VI
Klemens VI (latin den milde), født Pierre Roger 1291 i slottet Maumont som nå er i departementet Corrèze i Frankrike, død 6. desember 1352 i Avignon) var pave fra 7. mai 1342 til sin død under «pavenes babylonske fangenskap».
| Klemens VI Clemens VI | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1291 Maumont, Frankrike | ||
| Død | 6. desember 1352 Avignon  | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent[1] |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne, College of Sorbonne |
||
| Far | Guillaume I Rogier, Seigneur de Rosiers |
||
| Mor | Guillemette de La Mestre |
||
| Søsken | Hugues Roger, Guillaume II Roger |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Gravlagt | Abbaye de la Chaise-Dieu |
||
| Dåpsnavn | Pierre Roger | ||
| Valgt | 7. mai 1342 | ||
| Innsatt | 19. mai 1342 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Benedikt XII | ||
| Etterfølger | Innocens VI | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Pierre Roger ble født i slottet Maumont. Han inntrådte som tiåring i benediktinerordenen i La Chaise-Dieuklosteret, studerte en stund ved universitetet i Paris der han tok doktorgrad og siden fikk et professorat. Kardinal Pierre Grouin de Mortemart presenterte ham for pave Johannes XXII, og deretter steg han snart i gradene i kirken.[trenger referanse]
Abbed, biskop, kardinalRediger
Først ble han abbed ved Saint-Baudile i Nîmes, siden abbed ved Fécamp i Normandie, biskop av Arras og kansler av Frankrike i 1328, opphøyd til erkebiskop av Sens i 1329, og av Rouen i 1330. Han ble gjort til kardinal i 1338 av Benedikt XII, som han etterhvert skulle etterfølge som pave.
PaveRediger
Den 7. mai 1342 ble han valgt til pave, og tok da navnet Klemens VI.
Klemens VI fortsatte sine forgjengeres kamp mot Ludvig IV av Bayern. Han fornyet prosessen mot Ludvig i 1343 og bannlyste ham i 1346 samt oppfordret kurfyrstene til å gå til valg av ny keiser. De utropte Karl IV av Det tysk-romerske rike til ny keiser. Klemens trosset alle råd om å forlate Avignon,[trenger referanse] som han i 1348 kjøpte av dronning Johanna I av Napoli. På den annen side lyktes han i 1347 med å styrte Cola di Rienzos velde i Roma.
For å gjøre seg populær blant romerne og samtidig samle inn penger påbød Klemens i 1343 at hvert femtiende år skulle feires som jubelår.[trenger referanse] Så skjedde i 1350 med en veldig tilstrømming av valfartende pilegrimer. Formålet var også å styrke guelferne, men dette mislyktes.
I 1348-49 ble Avignon rammet av svartedauden, og Klemens utmerket seg da for sin velgjørenhet.[trenger referanse] Rundt om i Europa ble jøder rammet av alvorlige forfølgelser og massakrer av folk som trodde at de var årsaken til pesten. Klemens utstedte flere buller for å beskytte jødene, og lot dem få et fristed i Avignon. Han fordømte også flagellanter.
Klemens VI ble gravlagt ved La Chaise-Dieu, i henhold til eget ønske. I 1526 ble graven skjendet og levningene brent av hugenotter.
ReferanserRediger
- ^ Mirabile: Digital Archives for Medieval Culture[Hentet fra Wikidata]
KilderRediger
- Artikkelen bygger delvis på oversatt materiale fra Catholic Encyclopedia, Volume IV (1908)
Eksterne lenkerRediger
- (en) Clemens VI – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 |
Forgjenger: Benedikt XII |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Innocens VI |