Giorgio Pasquali
Giorgio Pasquali (født 29. april 1885 i Roma, død 9. juli 1952 i Belluno) var en italiensk klassisk filolog.
| Giorgio Pasquali | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. apr. 1885[1][2] Roma[2][1] | ||
| Død | 9. juli 1952[2][1] (67 år) Belluno[2][1] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk filolog, universitetslærer, grammatiker | ||
| Utdannet ved | La Sapienza | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1885–1946) Italia (1946–1952) | ||
| Medlem av | Accademia della Crusca Bayerische Akademie der Wissenschaften Accademia Nazionale dei Lincei (1927–1946) (korresponderende medlem) Accademia d'Italia Accademia delle Scienze di Torino (1937–)[1] | ||
| Utmerkelser | Vallauri Prize (1935) (tema for: latinsk litteratur)[3] | ||
Pasquali studerte klassisk filologi i Italia og Tyskland, og ble professor i gresk og litteratur ved Universitetet i Messina i 1911. Fra 1912 til 1915 var han professor ved Universitetet i Göttingen, og fra 1915 professor i gresk litteratur i Firenze. Fra 1930 til 1952 var han professor i klassisk filologi ved Scuola Normale Superiore i Pisa.
Et av Pasqualis mest kjente bøker er Storia della tradizione e critica del testo («Teksttradisjonens og -kritikkens historie», 1934), hvor han gikk inn for en ny form for tekstkritikk, som gikk ut fra Karl Lachmanns metode, men samtidig tok opp i seg elementer fra Joseph Bédiers betraktninger. Bédier la mer vekt på den håndskriftlige tradisjonens historie og betraktet hver kilde som et individuelt, historsk betinget objekt.
Pasquali var en av dem som underskrev «De antifascistiske intellektuelles manifest» (Manifesto degli intellettuali antifascisti) i 1925.
Referanser
rediger- ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID giorgio-pasquali, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som Giorgio PASQUALI, Dizionario biografico degli italiani giorgio-pasquali, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it[Hentet fra Wikidata]