Gilbert Vernam
Gilbert Sandford Vernam (født 4. april 1890, død 7. februar 1960) var en ingeniør hos AT&T Bell Laboratories (Bell Labs) som, i 1917, oppfant strømchifferet og senere var medoppfinner av engangsnøkkelen. Vernam fremla et fjernskriver-chiffer som var forberedt på forhånd med en krypteringsnøkkel, lagret på en papirremse, som så ble satt sammen, tegn for tegn med klarteksten, for å resultere i chifferteksten. For å dekryptere chifferteksten, så må den samme nøkkelen settes sammen tegn for tegn med chifferteksten, for å produsere klarteksten. Vername jobbet senere for Postal Telegraph Co., og ble videre ansatt i Western Union da de kjøpte opp Postal Telegraph Co. i 1943. Vernams videre arbeide var hovedsakelig relatert til automatiske omkoblingssystemer for fjernskrivernettverk.
| Gilbert Vernam | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. apr. 1890 Brooklyn | ||
| Død | 7. feb. 1960 (69 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kryptograf, matematiker, ingeniør | ||
| Utdannet ved | Worcester Polytechnic Institute | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Vernams patent rediger
Den sammenslående funksjonen Vernam spesifiserte i sitt patent utstedt 22. juli 1919[1], er operasjonen XOR, anvendt på individuelle impulser eller bits som ble brukt til å omsette tegn til Baudots fjernskriverkode. Vernam brukte ikke uttrykket «XOR» i patentet, men han implementerte operasjonen i relélogikken. I Vernams eksempel, gir han klarteksten A, kodet som «++---» i Baudot, og tegnet i krypteringsnøkkelen B, kodet som «+--++». Den resulterende chifferteksten blir da «-+-++», som dekodet er G. Om man så setter G sammen med krypteringsnøkkeltegnet B hos den mottakende part, så produseres «++---», som gir den opprinnelige klarteksten A. NSA har betegnet dette patentet som «kanskje ett av de viktigste innen kryptografihistorie».[2]
Engangsnøkkel rediger
Kort etter så en kaptein i US Army Signal Corps, Joseph Mauborgne, at om man ikke brukte nøkkelen i en løkke, som i Vernams oppfinnelse, men heller brukte en nøkkel kun en gang, så ville sikkerheten bli betraktelig forbedret. Dette medførte oppdagelsen av egenskapene til engangsnøkkelen[3]
Claude Shannon, også hos Bell Labs, beviste i sin forskning rundt andre verdenskrig, som ble publisert i 1949[4], at engangsnøkkelen ikke kan knekkes. Det er den første og eneste krypteringsmetoden hvor dette har blitt bevist.
Vernamchifferet rediger
I moderne teknologi er et Vernamchiffer et flytchiffer, hvor klarteksten blir XOR'et med en tilfeldig eller pseudotilfeldig strøm av data med samme lengde, for å generere chifferteksten. Om strømmen av data virkelig er tilfeldig, og blir brukt kun én gang, så er det en engangsnøkkel. Å bruke pseudovilkårlige data generert av en kryptografisk sikker pseudo-slumptallsgenerator er en vanlig og effektiv måte å bygge et flytchiffer på. RC4 er et eksempel på et Vernamchiffer som er i utstrakt bruk på internett.
Andre patenter rediger
Andre kryptografiske patenter av Vernam er eksempelvis:
Referanser rediger
- ^ «US patent 1310719». Besøkt 27. august 2008.
- ^ Klein, Melville. «Securing Record Communications: The TSEC/KW-26» (PDF). s. side 3. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2004. Besøkt 3. september 2008.
- ^ Alfred J. Menezes, Paul C. van Oorschot, Scott A. Vanstone (1997). Handbook of Applied Cryptography. CRC Press. s. 274. ISBN 0849385237.
- ^ «Communication Theory of Secrecy Systems» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. juni 2007. Besøkt 3. september 2008.
- Gilbert S. Vernam, "Cipher Printing Telegraph Systems For Secret Wire and Radio Telegraphic Communications", Journal of the IEEE, Vol 55, pp109-115 (1926).
- Gilbert S. Vernam, "Automatic Telegraph Switching System Plan 55-A", AIEE Transactions on Communication and Electronics, May 1958, p. 239. Also in Western Union Technical Review Vol 12 No 2, April 1958, p. 37.
- Gilbert S. Vernam, "Printing Telegraph Operation of Way Wires", AIEE Transactions vol 57, July 1938, p. 365.
- Gilbert S. Vernam, "An Automatic Concentration Unit for Printing Telegraph Circuits", Electrical Communication, April 1932, p. 200.