Gihonkilden (hebraisk: מעיין הגיחון), også tidvis omtalt som «Jomfruens kilde»,[1] i Kedrondalen i Israel, var hovedkilden på ferskvann for Siloamdammen i Davidbyen, det opprinnelige stedet for Jerusalem. Det er en av verdens fremste periodiske vannkilder, og en pålitelig kilde for ferskvann som gjorde det mulig med menneskelig bosetning i Jerusalem. Kilden var ikke kun nødvendig for drikkevann, men også i begynnelsen for vanning og irrigasjon for landbruk og hageanlegg i Kedrondalen, noe som skaffet matforsyninger for oldtidens bosetning her.

Gihonkilden
Gihonkilden,
illustrasjon av David Roberts, 1842
Generelt
StedJerusalem
Byggeår800-tallet f.Kr.
Arkitektur
PeriodeKongedømmet Judea
Mål6 x 2 meter
Beliggenhet
Kart
Gihonkilden
31°46′23″N 35°14′11″Ø

Den romersk-jødiske historikeren Josefus beskrev den som «kilde med fersk og rikelig med vann,»[2] men i dag er det ikke lenger drikkevann.[3]

Vannet flommer i store mengder gjennom en kanal som er hogd gjennom fjellet, rundt 533 meter lang. Kilden flyter opp i en grotte som er rundt 6 ganger 2 meter. Siden kilden er perodisk, krevde det utgraving av Siloam-bassenget, som lagret store mengder vann som trengtes for byen når kilden ikke rant. En slangetunnel på rundt 20 meter går fra kilden mot venstre fra tunnelen til Siloamdammen. Før vannspeilet sank på grunn av overpumping i moderne tid, pleide kilden å flomme over tre til fem ganger daglig om vinteren, to ganger daglig om sommeren, og bare en gang daglig om høsten. Årsaken til denne særegenheten er utløpet fra vannreservoaret som går via en passasje som fungerer som en hevert.[4]

Vannkilden er administrert av den israelske bosetterorganisasjonen Ir David Foundation (El'ad).[5] Kilden blir tidvis benyttet av jødiske menn som en form for mikvé, et jødisk rituelt bad.[6]

Navn rediger

 
Trappen til vannkilden.
 
Levninger av to tårn som voktet kilden.

Navnet Gihon er antatt å være avledet fra det hebraiske ordet Giha som betyr «strømme fram».[3] Det andre navnet, «Jomfruens kilde», fremmet av kristne, er knyttet til en uklar legende om at jomfru Maria vasket klærne til Jesus i vann fra kilden.[1][4]

Jerusalems vannsystemer rediger

Det var tre underjordiske hovedsystemer for å skaffe Jerusalem vann:

  • Midtre bronsealderkanal; en ganske rett kanal som er datert til midtre bronsealder, hogd 6 meter ned i bakken og dekket med steinplater. Denne førte fram til kilden til Siloamdammen og fungerte som en akvedukt.
  • Warrens sjakt; en bratt tunnel, datert fra noe senere enn Midtre bronsealderkanal, og førte fra Brønnporten på toppen av Ophel over Gihon og ned til kilden. Denne passasjen var ikke en akvedukt, men for at folk kunne gå gjennom den, hente vann og gå tilbake.
  • Hiskias tunnel; en svingete tunnel hogd inn og gjennom fjellet, ledet fra kilden til Siloamdammen. Den er datert til kong av Hiskia eller tidligere. Denne tunnelen var en akvedukt som erstattet førstnevnte Midtre bronsealderkanal.

Arkeologi rediger

 
Trappen ned til kilden, foto fra mellom 1900 og 1920.

I 1997, mens det ble bygget et besøkssenter, ble det samtidig avdekket at kilden hadde blitt tungt befestet ved en dato som da var antatt å ha vært midtre bronsealder. Arkeologer ble overrasket over å avdekke to monumentale tårn[7], det ene beskyttet bunnen av Warrens skaft, og det andre beskyttet selve kilden. Ettersom området rundt stedet er befolket og således ikke kan bli utgravd, er det ukjent om det har eksistert ytterligere befestninger. Skjønt det er antatt som sannsynlig at det har eksistert ytterligere et tårn i sør som beskyttet Warrens sjakt.

Under en arkeologisk utgravning i 2009 ble et fragment av en monumental steininskripsjon oppdaget, ganske sikkert datert til 700-tallet f.Kr. Selv om kun fragmenter av hebraiske bokstaver har overlevd, beviser fragmentene at byen hadde monumentale offentlige inskripsjoner og korresponderende store offentlige bygninger på 700-tallet f.Kr.[8]

En studie i 2007 som ble gjort av Weizmanns institutt for vitenskap, har datert konstruksjonene på nytt. Studien rapporterte at «Scenarioer for byggingen av tårnet under midtre bronsealder og jernalder II er vurdert, basert på nye 14C-data, noe som gir en rekke datoer, hvor den siste faller inn under siste fase av 800-tallet f.Kr., sammen med tidligere data fra utgravninger.»[9] Israel Finkelstein har foreslått at tårnet fortsatt kan ha hatt sin opprinnelse i bronsealderen, men ble restaurert i jernalderen, og la til at «I uansett tilfelle, burde en dato fra sent på 800-tallet f.Kr. ikke komme som en overraskelse da det er andre indikasjoner for byens vekst på denne tiden – fra Tempelhøyden (...) og sørover i retning av Gihonkilden.»[10]

Foreslått arbeid rediger

Jerusalems byregjering har kommet med et kontroversielt forslag om å restaurere dalbunnen ved å fjerne palestinske hjem i Øst-Jerusalems nabolag Silwan[11] og erstatte dem med en park kalt Kongens hage, hvor vann fra Gihon kunne flyte langs deres gamle løp.[12][13]

Referanser rediger

  1. ^ a b Berrett, LaMar C. (1996): Discovering the World of the Bible, Cedar Fort, s. 51
  2. ^ Josefus: Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig), 5.140
  3. ^ a b Leen, Drs.; Ritmeyer, Kathleen (2011): Jerusalem at the Time of Jesus, Abingdon Press, upaginert
  4. ^ a b Easton, M.G. (2018): Easton's Bible Dictionary[død lenke], Charles River Editors, upaginert
  5. ^ Adler, Katya (5. februar 2010): «Archaeology and the struggle for Jerusalem», BBC News
  6. ^ Hasson, Nir (12. juni 2012): «Settler organization granted control over spring in East Jerusalem», Haaretz
  7. ^ «Pool Tower», Holy Land
  8. ^ «A Fragment of a Hebrew Inscription from the Period of the Kings of Judah was Found (photo)», Israel Antiquities Authority
  9. ^ Regev, Johanna; Uziel, Joe; Szanton, Nahshon; Boaretto, Elisabetta (6. juni 2017): «Absolute Dating of the Gihon Spring Fortifications, Jerusalem», Radiocarbon. 59 (4), s. 1–23. doi:10.1017/RDC.2017.37.
  10. ^ Borschel-Dan, Amanda (19. juni 2017): «Carbon dating undermines biblical narrative for ancient Jerusalem tower», The Times of Israel.
  11. ^ «Rally in Silwan protesting Israeli practices» Arkivert 3. november 2018 hos Wayback Machine., Maan News Agency 24. desember 2010.
  12. ^ «Gan Hamelech Residents Wary of Barkat’s Redevelopment Plan», The Jerusalem Post 1. november 2018.
  13. ^ «The King's Garden (Gan Hamelech, Al Bustan) - Development Plan», Jerusalem City Hall 2. mars 2010. Arkivert fra originalen den 10. juli 2010 hos Wayback Machine

Eksterne lenker rediger

(en) Gihon Spring – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

  • «Gihon (2)», Jewish Encyclopedia - en artikkel skrevet før lokaliseringen av kilden ble oppdaget