Kedrondalen

dal med bekk ved Jerusalem

Kedrondalen eller Kidrondalen er en smal dal på østsiden av Jerusalems gamleby, også kalt «Nahal Kidron» på hebraisk, og skiller tempelhøydene fra Oljeberget. Dalen er også kjent som «Kongedalen» fordi mange israelske konger skal være begravet der.[1] Navnet Oljeberget kommer av at det langs Kedrondalens skråning vokste mange oliventrær.[2] Denne dalen starter øst for gamlebyen i Jerusalem,[3] og bøyer av i retning Dødehavet etter samløp med Hinnomsdalen, fortsetter øst for Judeaørkenen og helt ned til Dødehavet. Det er en typisk V-dal som er bratt på sidene og trang i bunnen.[2] Gihonkilden i Kedrondalen er Jerusalems eldste vannkilde.[4] Bekken Kedron renner gjennom dalen og krysses av en bro ved Tempelplassen. Bekken Kedron har vannføring bare om vinteren, en såkalt vinterbekk, og er tørr det meste av året. På østsiden av dalen er det mange islamske graver og jødiske på vestsiden.[5] Mange graver hugget inn i fjellet.[4] Etter jødisk tradisjon skal Messias komme fra øst, passere Oljeberget, fortsette gjennom Kedrondalen og gå opp på Tempelhøyden. Getsemanehagen ligger i bunnen av dalen. Blant annet står monumentet over Absalom i dalen. Sett fra bunnen av dalen ruver Jerusalems bymur på vestsiden. Kedron er et gammelt navn og Kedrondalen nevnes i 2. Samuelsbok da kong David flyktet fra sønnen Absalom. Profeten Joel kaller dalen for Josafats dal.[2] Jesus skal ha blitt ført gjennom Kedrondalen på vei til korsfestelsen.[6]

Kedrondalen
LandPalestinas flagg Palestina
Ligger vedWādī Sittī Maryam
Kart
Kedrondalen
31°46′37″N 35°14′20″Ø

Kedrondalen («Kidron Thal oder Josaphat Thal») avmerket på et tysk kart fra 1888. I høyre kant er Oljeberget («Ölberg») samt Absaloms grav.

Kedron som symbol

rediger

Kedron er omtalt i Bibelen, blant annet i Johannes evangelium 18,1: «Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedronbekken og inn i en hage som lå der.» Dette har ført til at Kedron er blitt et symbol i kristelig forkynnelse: Når Jesus krysser Kedron, går han mot lidelse og død. Presten og forfatteren Ivar Welle ga i 1923 ut en andaktsbok han kalte Over Kedron.

Salmedikteren Thomas Kingo skrev i 1689 en salme hvor Kedron er nevnt i innledningsstrofen: Over Kedron Jesus treder. Salmedikteren Henry Albert Tandbergs sang I den stille klare morgen nevner bekken i andre vers:

Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vang
og ved Kedron da han gikk i hagen inn.

Referanser

rediger
  1. ^ Jerusalem: en billedhåndbok. [Oslo]: Lunde. 1980. ISBN 8252036511. 
  2. ^ a b c Løsnesløkken, Åge (2000). Fra Dan til Be'er-Sjeba: en tidsreise gjennom Det hellige landet. Oslo: Luther. ISBN 8253145217. 
  3. ^ Dowley, Tim (1992). Studentens bibel-atlas. Oslo: Nye Luther forl. ISBN 8253175442. 
  4. ^ a b Gafni, Shlomo (1979). Jerusalem. [Oslo]: Universitetsforlaget. ISBN 8200052621. 
  5. ^ Vevstad, Jens (1925). Jorsalferd. Bergen: Lunde. 
  6. ^ Schlink, Basilea (1972). Der mesteren vandret. Stavanger: Nomi. ISBN 8250100565. 

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger