Åpne hovedmenyen

Gertrude B. Elion

amerikansk biokjemiker og farmakolog
Gertrude B. Elion
Pozo artesiano, Cella (Teruel).jpg
FødtGertrude B Elion
23. januar 1918
New York
Død21. februar 1999 (81 år)
Chapel Hill, Chapel Hill
Utdannet ved Hunter College (–1937), New York University (–1941), New York University Tandon School of Engineering, New York University
Doktorgradsveileder George H. Hitchings
Beskjeftigelse biolog, kjemiker, biokjemiker, farmakolog, farmasøyt, lege, professor
Nasjonalitet USA
Medlem av Royal Society
National Academy of Sciences
American Academy of Arts and Sciences
National Academy of Medicine
American Association for the Advancement of Science
Utmerkelse
10 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1988), National Women's Hall of Fame (1991), National Medal of Science (1991), Garvan–Olin Medal (1968), Women in Technology International, National Inventors Hall of Fame, Lemelson–MIT Prize (1997), Women in Technology Hall of Fame (1998), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerDuke University
Fagfeltfarmakologi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1988

Gertrude Belle Elion (født 23. januar 1918 i New York, død 21. februar 1999 i Nord-Carolina) var en amerikansk biokjemiker og farmakolog, og mottaker av Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1988.

Hun er født i New York av innvandrer-foreldre. Hun utdannet seg ved Hunter College i 1937 og ved New York University (M.Sc.) i 1941. Hun kunne ikke få en høyere forsknings-stilling på grunn av at hun var en kvinne, derfor jobbet hun som lab-assistent og lærer på en videregående skole. Senere forlot hun denne jobben til fordel for å jobbe som assistent for den kjente forskeren George H. Hitchings ved Burroughs-Wellcome farmasøytiske selskap (nå GlaxoSmithKline). Hun fikk aldri en formell doktorgrad, men ble senere tildelt en æres-doktorgrad fra Polytechnic University i New York i 1989 og æresgrad fra Harvard University i Massachusetts i 1998.

Hun arbeidet alene, så vel som sammen med forskere som f.eks George H. Hitchings, som hun utviklet en rekke nye medikamenter sammen med. Ofte ved hjelp av forskjellige innovative forskningsmetoder som senere skulle føre til utviklingen av aids-stoffet AZT. Elion og Hitchings oppdaget, ved hjelp av biokjemi, forskjellene mellom normale humane celler og patogener (sykdomsfremkallende agenter) for å designe riktige medikamenter som kan drepe eller hemme reproduksjon av bestemte patogener uten å skade verten av disse cellene.

Elions medisinske oppfinnelser inkluderer:

  • 6-merkaptopurin (Purinethol), den første behandlingen for leukemi.
  • Azathioprine (Imuran), den første immunosuppresive medikamentet, som brukes under organtransplantasjoner.
  • Allopurinol (Zyloprim), for urinsyregikt.
  • Pyrimetamin (Daraprim), for malaria.
  • Trimetoprim (Septra), som fungere både for meningitt, sepsis, og flere bakterielle infeksjoner som hemmer urin-og luftveiene.
  • Acyclovir (Zovirax), for viral herpes.

I 1988 mottok Elion Nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med Hitchings og Sir James Black. Andre priser som hun har blitt tildelt, inkluderer, National Medal of Science (1991) og Lifetime Achievement Award (1997). I 1991 ble hun den første amerikanske kvinnen som ble valgt inn i Hall of Fame for nasjonale oppfinnere.

Gertrude Elion døde i Nord-Carolina i 1999, i en alder av 81 år. Hun hadde begynt å jobbe ved Research Triangle i 1970, og en liten stund fungerte hun som en professor ved Duke University. Hun var ugift hele livet. I 1991 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger