Gerard av Rouen

Gerard, preceptor av Rouen (død 21. mai 1108) var en engelsk geistlig som ble erkebiskop av York og rikskansler i England.

Gerard av Rouen
Født11. århundreRediger på Wikidata
Død21. mai 1108Rediger på Wikidata
Southwell i NottinghamshireRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest, dommer, astrologRediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic archbishop of York (1100–)
  • Roman Catholic Bishop of Hereford (1096–) Rediger på Wikidata
Gravlagt York MinsterRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Gerard av Rouen var en nevø av Walkelin, biskop av Winchester og av Simon av Ely. Han hadde forbindelser til kongefamilien.[trenger referanse]

RikskanslerRediger

Fra 1085 til 1092 gjorde han tjeneste som rikskansler. Han ble så knyttet til Vilhelm Rufus' kapell, og i 1095 sendte kongen ham som diplomat til paven. Oppdraget lyktes, og han ble belønnet med utnevnelsen til biskop av Hereford.[trenger referanse] Anselm av Canterbury bispeviet ham den 8. juni 1096, etter at han hadde blitt diakon- og presteviet dagen før.

Erkebiskop av YorkRediger

Da Henrik I tiltrådte i 1100 ble Gerard utnevnt til erkebiskop av York. Dermed begynte en strid med Anselm om hvilket av de to erkebispesetene, York og Canterbury, som hadde forrang.[trenger referanse] Gerard nektet å underkaste seg Anselm, og da han reiste til Roma for å motta palliet hadde han også i oppdrag å representere kongen i en sak omkring investitur mot Anselm. Paven bestemte til fordel for Anselm, men Gerard hevdet at han hadde mottatt private forsikringer om at dekretene ikke kom til å bli håndhevet.[trenger referanse] Munkene som representerte Anselm nektet for dette, og da paven fikk høre om det ekskommuniserte han Gerard inntil han hadde bekjent sin feil og gjort bot.[trenger referanse]

Gerard aksepterte tilslutt offentlig Canterburys forrang, men han fortsatte å styre York som et uavhengig bispedømme. Da Anselm nektet å vie tre biskoper, hvorav to hadde investitur fra kongen, forsøkte Gerard å vie dem. To av dem nektet å la seg vie på denne måten. Paven refset Gerard for motstanden mot primas, og de to erkebiskopene ble endelig forlikt igjen.

Som erkebiskop gjennomførte han en rekke reformer i York. På grunn av striden med den populære Anselm ble han allikevel upopulær, og samtidige forfattere anklaget ham for umoral og for å ha praktisert magi.[trenger referanse]

Gerard døde plutselig mens han var på vei til London for å delta i et konsil. Han fikk dermed ikke den siste olje før han døde.

Noen vers på latin som han skrev er bevart i British Museum.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ gerard, lest 15. november 2021

LitteraturRediger


Forgjenger:
 Robert de Losinga 
Biskop av Hereford
Etterfølger:
 vakant 
Forgjenger:
 Thomas I 
Erkebiskop av York
Etterfølger:
 Thomas II 
Forgjenger:
 Maurice av Le Mans 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 Robert Blouet