Gerard av Rouen

Gerard, preceptor av Rouen (død 21. mai 1108) var en engelsk geistlig som ble erkebiskop av York og rikskansler i England.

Gerard av Rouen
Født		11. århundre
Død		21. mai 1108 Southwell i Nottinghamshire (Kongeriket England)
Beskjeftigelse		Katolsk prest, dommer, astrolog
Embete		Roman Catholic archbishop of York (1100–) Roman Catholic Bishop of Hereford (1096–)
Gravlagt		York Minster

Liv og virke

Bakgrunn

Gerard av Rouen var en nevø av Walkelin, biskop av Winchester og av Simon av Ely. Han hadde forbindelser til kongefamilien.^{[trenger referanse]}

Rikskansler

Fra 1085 til 1092 gjorde han tjeneste som rikskansler. Han ble så knyttet til Vilhelm Rufus' kapell, og i 1095 sendte kongen ham som diplomat til paven. Oppdraget lyktes, og han ble belønnet med utnevnelsen til biskop av Hereford. Anselm av Canterbury bispeviet ham den 8. juni 1096, etter at han hadde blitt diakon- og presteviet dagen før.

Erkebiskop av York

Da Henrik I tiltrådte i 1100 ble Gerard utnevnt til erkebiskop av York. Dermed oppflammet på nytt en strid med Anselm om hvilket av de to erkebispesetene, York og Canterbury, som hadde forrang. Gerard nektet å underkaste seg Anselm, og da han reiste til Roma for å motta palliet hadde han også i oppdrag å representere kongen i en sak omkring investitur mot Anselm. Paven bestemte til fordel for Anselm, men Gerard hevdet at han hadde mottatt private forsikringer om at dekretene ikke kom til å bli håndhevet. Munkene som representerte Anselm nektet for dette, og da paven fikk høre om det ekskommuniserte han Gerard inntil han hadde bekjent sin feil og gjort bot.

Gerard aksepterte tilslutt offentlig Canterburys forrang, men han fortsatte å styre York som et uavhengig bispedømme. Da Anselm nektet å vie tre biskoper, hvorav to hadde investitur fra kongen, forsøkte Gerard å vie dem. To av dem nektet å la seg vie på denne måten. Paven refset Gerard for motstanden mot primas, og de to erkebiskopene ble endelig forlikt igjen.

Som erkebiskop gjennomførte han en rekke reformer i York. På grunn av striden med den populære Anselm ble han allikevel upopulær, og samtidige forfattere anklaget ham for umoral og for å ha praktisert magi.

Gerard døde plutselig mens han var på vei til London for å delta i et konsil. Han fikk dermed ikke den siste olje før han døde.

Noen vers på latin som han skrev er bevart i British Museum.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Erkebiskop Robert av Jumièges (?-1070)
• Biskop William the Norman (?-1075) *bispeviet 1051
• Erkebiskop Lanfranc (1005-1089) *1070
• Erkebiskop Thomas av Bayeux (?-1100) *1070
• Erkebiskop Gerard (?-1108) *1096

Litteratur

• Barlow, Frank (1979). The English Church 1066–1154: A History of the Anglo-Norman Church. New York: Longman. ISBN 0-582-50236-5. 
• Barlow, Frank (1983). William Rufus. Berkeley, CA: University of California Press. ISBN 0-520-04936-5. 
• Barrow, J. S. (2002). Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 8: Hereford: Bishops. Institute of Historical Research. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. oktober 2007. 
• Bartlett, Robert C. (2000). England Under the Norman and Angevin Kings: 1075–1225. Oxford, UK: Clarendon Press. ISBN 0-19-822741-8. 
• Broun, Dauvit (2000). «The Church of St Andrews and its Foundation Legend in the Twelfth Century: Recovering the Full Text of Version A of the Foundation Legend». I Taylor, Simon. Kings, Clerics and Chronicles in Scotland, 500–1297: Essays in Honour of Marjorie Ogilvie Anderson on the Occasion of her Ninetieth Birthday. Dublin: Four Courts Press. ISBN 1-85182-516-9. 
• Burton, Janet (2004). «Gerard (d. 1108)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/10547.  (abonnement eller «UK public library»-medlemskap påkrevd)
• Cantor, Norman F. (1958). Church, Kingship, and Lay Investiture in England 1089–1135. Princeton, NJ: Princeton University Press. OCLC 2179163. 
• Douglas, David C. (1964). William the Conqueror: The Norman Impact Upon England. Berkeley, CA: University of California Press. OCLC 399137. 
• Handbook of British Chronology (Third revised utg.). Cambridge, UK: Cambridge University Press. 1996. ISBN 0-521-56350-X. 
• Green, Judith A. (2006). Henry I: King of England and Duke of Normandy. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-74452-2. 
• Greenway, Diana E. (1999). Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 6: York: Archbishops. Institute of Historical Research. Arkivert fra originalen . Besøkt 5. april 2008. 
• Hamilton, Bernard (2003). Religion in the Medieval West (Second utg.). London: Arnold. ISBN 0-340-80839-X. 
• Hollister, C. Warren (2001). Frost, Amanda Clark, red. Henry I. New Haven, CT: Yale University Press. ISBN 0-300-08858-2. 
• Mozley, J. H. (1942). «The Collection of Mediaeval Latin Verse in MS Cotton Titus D.xxiv». Medium Aevum. 11: 1–45. 
• Nicholl, Donald (1964). Thurstan: Archbishop of York (1114–1140). York, UK: Stonegate Press. OCLC 871673. 
• Sharpe, Richard (2001). Handlist of the Latin Writers of Great Britain and Ireland Before 1540. Publications of the Journal of Medieval Latin. 1 (2001 revised utg.). Belgium: Brepols. ISBN 2-503-50575-9. 
• Southern, R. W. (1970). Western Society and the Church in the Middle Ages. New York: Penguin Books. ISBN 0-14-020503-9. 
• Staff. «Full Description: Cotton Titus D.xxiv». Manuscripts Catalogue. British Library. Arkivert fra originalen 21. oktober 2012. Besøkt 15. juli 2011.  Arkivert 21. oktober 2012 hos Wayback Machine.
• Vaughn, Sally N. (1987). Anselm of Bec and Robert of Meulan: The Innocence of the Dove and the Wisdom of the Serpent. Berkeley, CA: University of California Press. ISBN 0-520-05674-4. 
• Watt, D. E. R. (høsten 1994). «Bishops in the Isles before 1203: Bibliography and Biographical Lists». The Innes Review. XLV (2). doi:10.3366/inr.1994.45.2.99. 

Forgjenger:  Robert de Losinga	Biskop av Hereford (1096–1101)	Etterfølger:  vakant
Forgjenger:  Thomas I	Erkebiskop av York (1100–1108)	Etterfølger:  Thomas II
Forgjenger:  Maurice av Le Mans	Rikskansler i England (1085–1092)	Etterfølger:  Robert Blouet