Geraldine Ferraro

amerikansk politiker, advokat og diplomat

Geraldine Ferraro (født 26. august 1935 i Newburgh i New York i USA, død 26. mars 2011 i Boston[8]) var en amerikansk politiker fra Det demokratiske parti.

Geraldine Ferraro
GeraldineFerraro.jpg
Født26. august 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
NewburghRediger på Wikidata
Død26. mars 2011[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Boston[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle John Zaccaro (19602011)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Marymount Manhattan College, Fordham University School of Law[5], Fordham UniversityRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, jurist, diplomat, skribent, selvbiograf[6]Rediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser National Women's Hall of Fame (1994)[7]Rediger på Wikidata
Signatur
Geraldine Ferraros signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Geraldine Ferraro var av italiensk avstamning[9] Moren var Antonetta L. Ferraro (født Corrieri), førstegenerasjons italiensk-amerikansk sydame, og faren var Dominick Ferraro, italiensk innvandrer fra Marcianise i Campania som eide to restauranter.[10][11][12][13] Hun hadde tre eldre brødre, skjønt én døde allerede som spebarn og en annen i tre års alderen.[12] Faren døde da Geraldine var åtte år.

Geraldine Ferraro gikk frem til 1952 på den katolske Marymount School i Tarrytown. Familien flyttet underveis til Soutnh Bronx i New York City. Hun fortsatte på Marymount College i New York City til 1956 og avsluttet med en bachelor of Arts. Fra jusstudier på jesuittenes Fordham University i New York tok hun i 1960 en doktorgrad i juss.

KarriereRediger

Fra 1974 til 1978 var hun lærer, advokat og medarbeider på statsadvokatens kontor i Queens County.

Hun var medlem av Representantenes hus for New York. Hun ble oppfattet som USAs første kvinnelige partinominerte kandidat til visepresident da hun ble Walter Mondales visepresidentkandidat til presidentvalget i 1984. Men dette var forsåvidt ikke riktig; i 1884 hadde Marietta Stow søkt dette embedet. Men Ferraro var den første som gjorde det for et av de større politiske partiene, et parti som i prinsipp hadde vesentlig vinnersjanse. Mondale-Ferraro tapte imidlertid presidentvalget med nokså klar margin, og Ronald Reagan / George Bush ble valgt til president/visepresident.

Ferraro var fra desember 2006 aktiv i Hillary Clintons mislykkede nominasjonsvalgkamp forut for presidentvalgene i 2008. Ferraro hadde en fremtredende rolle i Clintons kampanjeorganisasjon som hun forlot i mars 2008 etter kontroversielle uttalelser om Clintons konkurrent i de demokratiske primærvalgene, Barack Obama, som også ble demokratenes presidentkandidat.[14]

I 1994 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

VerkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Geraldine A. Ferraro, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Geraldine-A-Ferraro, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b FemBio, FemBio-ID 9626, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Geraldine Anne Ferraro, Find a Grave 67469199, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b archive.boston.com, besøkt 10. juni 2016
  6. ^ openlibrary.org, besøkt 10. juni 2016
  7. ^ www.womenofthehall.org
  8. ^ http://edition.cnn.com/2011/POLITICS/03/26/obit.geraldine.ferraro/index.html
  9. ^ people.com, The Making of a Trailblazer
  10. ^ Ferraro and Francke, My Story, s. 17.
  11. ^ «The Geraldine A. Ferraro Papers» (PDF). Marymount Manhattan College. Arkivert fra originalen (PDF) 9. september 2008. Besøkt 1. september 2008.  Arkivert 9. september 2008 hos Wayback Machine. pp. 2–3, 88–90.
  12. ^ a b Lague, Louise (30. juli 1984). «The Making of a Trailblazer». People. Besøkt 1. september 2008. 
  13. ^ De Sanctis, Dona (Sommeren 2011). «In Memoriam: Geraldine Ferraro» (PDF). Italian America. s. 13. 
  14. ^ Dagens Nyheter 13. mars 2008: Ferraro lämnar Clintons kampanj

Eksterne lenkerRediger