Georges Rouault

Georges Henri Rouault (født 27. mai 1871, død 13. februar 1958) var en fransk fauvist og ekspresjonist, maler og grafiker innen litografi og etsning.

Georges Rouault
Georges Rouault.png
FødtGeorges Henri Rouault
27. mai 1871[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6][7]Rediger på Wikidata
Død13. feb. 1958[1][2][4][8]Rediger på Wikidata (86 år)
Paris[9][6][7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kurator, kunstmaler[10], grafiker[10], illustratørRediger på Wikidata
Utdannet ved École nationale supérieure des Beaux-Arts, École nationale supérieure des arts décoratifsRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Cemetery of Saint-Louis, VersaillesRediger på Wikidata
Medlem av Comité national de l'estampeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen, offiser av Æreslegionen, kommandør av Æreslegionen, kommandør av Sankt Gregor den stores ordenRediger på Wikidata

Unge årRediger

Han var født inn i en fattig familie. Moren oppmuntret ham til å tegne, og han fikk lærlingplass som 14-åring hos en glassmaler og -reparatør. Der ble han til 1890. Måten å arbeide på med blyglassinnfatninger er foreslått som en forklaring for hans sterke understrekninger av konturer og forkjærlighet for sterke farger i senere malerier. Han var også kveldselev ved den offisielle kunstskolen i Paris, Ecole des Beaux-Arts, hvor han hadde Gustave Moreau som lærer og støtteperson senere. Moreaus innflytelse kan sees i Rouaults fargebruk i tidlige arbeider. Da Moreau døde i 1898, ble Rouault innstilt som kurator for Moreaumuseet i Paris.

Han kom i kontakt med fauvistene, som han delte syn med, og ble venn med Henri Matisse, Albert Marquet, Henri Manguin og Charles Camoin. Etter 1895 deltok han i offentlige utstillinger som Salon d’Automne med malerier med religiøse motiver, landskaper og stilleben. I 1905 stilte han som medlem av fauvistene på salonen. Matisse var den reflekterte og rasjonelle eksponenten, mens Rouault var mere spontan og arbeidet instinktivt. Denne siden av hans stil tilskrives innflytelse fra Vincent van Gogh som var ekspresjonist.

Rouault og ekspresjonismenRediger

I 1907 begynte Rouault på en serie bilder av narrer, klovner og horer. Disse blir nå ansett som sosialkritiske. Han ble tiltrukket av spiritualisme og av den dramatiske eksistensialismen til filosofen Jacques Maritain, som han ble livsvarig venn med. Alt han laget etterpå, ble om kristne, religiøse emner. Han sa blant annet: «Et tre mot himmelen har samme interesse, samme karakter og samme uttrykk som den menneskelige skikkelse.»

I 1910 hadde han utstilling i Druet Galleri. Verkene hans ble tilgjengelige for tyske kunstnere med base i Dresden, som noen år senere ble kjernen i den tyske ekspresjonismen.

Etter 1917 laget han kun malerier, først og fremst med fokus på Kristi lidelse som han så som uttrykk for menneskehetens, der gjenoppstandelsen var eneste håp.

Mot slutten av livet brente han opp 300 av sine gamle bilder. Han døde i Paris i 1958.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Rouault, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Léonore database, «Georges Henry Rouault», Léonore 19800035/187/24276[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b RKDartists, «Georges Rouault», RKD kunstner-ID 68518[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 3133, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Руо Жорж, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 5965, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • Dyrness, William A. Rouault: A Vision of Suffering and Salvation. Grand Rapids, MI: William B. Eerdmans, 1971.
  • Maritain, Jacques. Georges Rouault. The Pocket Library of Great Art. New York: Harry N. Abrams, Inc. 1954.
  • Getlein, Frank and Dorothy Getlein. George Rouault's Miserere. Milwaukee: Bruce, 1964.
  • San Lazzaro, G. di. Homage to George Rouault. New York: Tudor, 1971.
  • Courthion, Pierre. Rouault. New York: Harry N. Abrams, Inc. 1961.

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Georges Rouault – sitater