George Hurrell

amerikansk fotograf

George Edward Hurrell (født 1. juni 1904, død 17. mai 1992) var en fotograf som har presentert glamourøse bilder av Hollywood på 1930- og 1940-tallet.

George Hurrell
FødtGeorge Edward Hurrell
1. juni 1904[1][2][3]Rediger på Wikidata
Cincinnati
Død17. mai 1992[1][2][3]Rediger på Wikidata (87 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseFotograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA

Tidlig liv rediger

Han ble født i Walnut Hills-distriktet i Cincinnati, Ohio, Hurrell studerte opprinnelig maling og hadde ingen spesiell interesse for fotografering. Han begynte først å bruke fotografier bare som et middel til å registrere sine malerier. Etter flytting til Laguna Beach, California fra Chicago, Illinois i 1925 møtte han mange andre malere som hadde forbindelser. En av disse var Edward Steichen som oppmuntret ham til å forfølge fotografering etter å ha sett noen av hans verk. Hurrell fant også at fotografering var en mer pålitelig inntektskilde enn maling.[trenger referanse] Hans fotografering ble oppmuntret av vennen, flyveren Pancho Barnes, som ofte poserte for ham. Han åpnet til slutt et fotostudio i Los Angeles.

Karriere i Hollywood rediger

 
Jane Russell på et reklamebilde for The Outlaw; fotografert av Hurrell for filmens premiere i 1943

På slutten av 1920-tallet ble Hurrell introdusert til skuespilleren Ramon Novarro gjennom Pancho Barnes og ble enig om å ta en serie bilder av ham. Novarro var imponert over resultatene og viste bildene til skuespilleren Norma Shearer som forsøkte å få sitt friske utseende til å bli noe mer glamorøst og sofistikert i et forsøk på å få tittelrollen i filmen The Divorcee.[trenger referanse] Hun spurte Hurrell om å fotografere henne mer provoserende enn hennes fans hadde sett tidigere. Etter at hun viste disse bildene til sin mann, MGMs produksjonssjef Irving Thalberg, ble Thalberg så imponert at han engasjerte Hurrell på kontrakt med MGM Studios, hvor han ble leder for avdelingen for portrettfotografering.[trenger referanse] Men i 1932 forlot Hurrell MGM etter uoverensstemmelser med sin publisitetsjef,[trenger referanse] og fra da av og frem til 1938 drev han sitt eget studio på Sunset Boulevard.

Gjennom hele tiåret fotograferte Hurrell hver stjerne som fikk oppdrag for MGM, og hans slående svart-hvitt-bilder ble mye brukt i markedsføring av disse stjernene.[trenger referanse] Blant stumfilmstjerner som regelmessig ble fotografert av ham var  Dorothy Jordan, Myrna Loy, Robert Montgomery, Jean Harlow, Joan Crawford, Clark Gable, Rosalind Russell, Marion Davies, Jeanette MacDonald, Anna Mai Wong, Carole Lombard og Norma Shearer, som sies å ha nektet å la seg bli fotografert av noen andre.[trenger referanse] Han har også fotografert Greta Garbo i en sesong for å produsere en reklame for filmen Romance. Sesongen gikk ikke godt, og hun brukte ham aldri igjen.[trenger referanse]

På begynnelsen av 1940-tallet flyttet Hurrell til Warner Brothers Studios, fotograferte blant andre Bette Davis, Ann Sheridan, Errol Flynn, Olivia de Havilland, Ida Lupino, Alexis Smith, Maxine Fife, Humphrey Bogart og James Cagney. Senere på tiåret flyttet han til Columbia Pictures hvor hans bilder ble brukt til å bygge en filmkarriere for Rita Hayworth.[trenger referanse]

Etterkrigstiden rediger

Han forlot Hollywood kort for å lage instruksjonsfilmer for United States Army Air Forces. Da han kom tilbake til Hollywood på midten av 1950-tallet var   hans gamle glamourøse stil ikke lenger interessant.[trenger referanse] Han flyttet til New York og arbeidet i reklamebransjen der glamour fortsatt var aktuelt. Han fortsatte sitt arbeid for motemagasiner og fotograferte for annonsebyråer i flere år før han returnerte til Hollywood i 1960-årene.

Referanser rediger

  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 150722, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c259qz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID d3216c71-3640-491c-bc08-907f3cdbbbb1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Mark A. Vieira: Hurrell’s Hollywood Portraits. The Chapman Collection. Harry N. Abrams, 1997, ISBN 0-8109-3434-5, 223 S.
  • Lynne Warren: Encyclopedia of 20th Century Photography. Routledge, 2006, ISBN 0-415-97667-7, S. 767.

Død rediger

Hurrell døde av komplikasjoner etter blærekreft kort tid etter å ha fullført en TBS-dokumentar om sitt liv. Han døde 17. mai 1992.

Etter hans død har mange av hans gamle verk blitt satt pris på og eksempler på hans kunstneriske produksjon kan finnes i permanente utstillinger i mange museer rundt om i verden.[trenger referanse]

Eksterne lenker rediger